Knuste steinmasser av høy kvalitet er en begrenset ressurs, og det er unødvendig sløsing å fylle den typen masser rundt vann- og avløpsrør i grøfter. I alle fall når det skjer mer av gammel vane enn med en teknisk og faglig begrunnelse. Heldigvis foregår det en positiv utvikling. Bruk av stedlige masser kan halvere utslipp.
Vi bruker masser feil.
Ikke alltid, og ikke over alt. Men gjennom lang tid har det foregått en storstilt sløsing masser i norske rørgrøfter ved bruk av høykvalitets pukk til omfylling og nedgraving av rør i grøfter. Dette er masser som benyttes som – og bør prioriteres til – tilslag i betong eller asfalt, eller til de viktige øvre lagene i vegbygging.
Vann- og avløpsrør i bakken trenger ikke 8-16 mm til omfylling.
Eksisterende regelverk tillater bruk av lokale masser. Kravene til masser er relativt enkle:
- De skal ikke skade rørene
- De skal ikke være telefarlige
- De skal sørge for god drenering
- God utførelse er viktig
Rør- og kabelgrøft trenger ikke høykvalitets knust og siktet 8-16 mm til omfylling. Der kan vi bruke nær sagt hva som helst, bare massen ikke overstiger maksimal kornstørrelse for rørmaterialet og rørdimensjonene i grøfta.
Høykvalitets masse er en begrenset ressurs, og det er store miljøbelastninger knyttet til produksjon og transport av slike masser. Omfylling i rørgrøfter bør man tilstrebe å gjøre med lokale eller kortreiste masser. I dette ligger det store besparelser, både økonomisk og miljømessig ved legging av rør i bakken.
Les også: PE-rør i setninger og jordskjelv
Prosjekt Omfyllingmasser – Norsk Vann
I prosjektet Omfyllingmasser (2020-2021) for Norsk Vann har vi fokusert på økt bruk av lokale masser. Det foregikk gjennom 2020 og 2021. Sluttresultatet var rapporten Omfyllingmasser, publisert av Norsk Vann i 2021.
Målet for prosjektet var å vurdere alternative sorteringer til bruk som omfyllingsmasser, med bakgrunn i kvalitet, levetid og miljø. Som en del av dette prosjektet ble SINTEF engasjert for å gjennomføre et litteraturstudium knyttet til type masser og steinmaterialer samt byggeteknisk/mekaniske aspekter ved ulike alternative omfyllingsmasser.
Bakgrunnen for prosjektet er i hovedsak et økende miljøfokus. Kravene som stilles til dagens omfyllingsmasser medfører ofte at massene må transporteres langt, i tillegg til at sorteringene som benyttes ofte også er relevante for andre høyverdige formål slik som tilslag i asfalt og betong. Det ligger store besparelser, både økonomiske og miljømessige, i bedre utnyttelse av lokale masser.
Prosjektet var underlagt en styringsgruppe med representanter fra Norsk Vann som representerer kommunene, pukkprodusenten Franzefoss, Norsk Bergindustri som representant for mineralnæringen, Maskinentreprenørenes forening (MEF) som representant for utførende entreprenører, Statens vegvesen, betongrørprodusenten Basal, NPG Norge og Pipelife som representant for plastrørindustrien og PAM som produsent av duktile rør.
Rør- og kabelgrøft trenger ikke høykvalitets knust og siktet 8-16 mm til omfylling.(Foto: Einar Sørensen Maskinentreprenør AS)
Trenger plass til masser
Hvilke typer masser som skal brukes til sidefylling og beskyttelseslag i grøft er også en del av en diskusjon av en diskusjon om masser og massehåndtering. Etterspørselen etter miljømessig gode grep øker på nær sagt alle fronter. Sirkulærøkonomi er et begrep som er i ferd med å få en naturlig plass også i anleggsbransjen.
Hos oppdragsgivere og i samfunnet rundt infrastrukturprosjekter er det en økende forventning om gjenbruk, optimal ressursutnyttelse og at vi ikke bruker mer energi enn nødvendig på frakt og håndtering av materialer.
På en annen side vil større grad av gjenbruk av masser kreve mer plass til lagring og håndtering av masser lokalt. Det er et hensyn som godt kan møte motbør, og som kan kreve et visst pedagogisk talent å forklare oppdragsgivere og samfunnet rundt. Spesielt på prosjekter i urbane strøk, der man allerede er presset på tilgjengelig areal. Ofte er det også disse urbane prosjektene det er knyttet størst miljømessige forventinger til.
Les også: By i vekst krever gode VA-løsninger
Masser til omfylling
Det er et ganske stort spekter av masser man kan bruke til omfylling, der man i dag benytter en veldig snever del av spekterer. Her er det store muligheter til forbedring. Masseressursene kan utnyttes bedre og man kan samtidig spare miljøet. I stedet for å sprenge ut stein fra fjell, knuse den og kjøre den lange veier bør man i større grad benytte massene man har tilgjengelig lokalt.
Utslipp fra anleggsfasen med etablering av rørledninger kan omtrent halveres fra dagens nivå ved bruk av stedlige masser. Det er et sentralt funn i en masteroppgave skrevet av Inga Rise, som er en del av grunnlaget for rapporten vi har skrevet for Norsk Vann. Utslippene i anleggsfasen for rørledninger skjer i flere trinn i prosessen:
- Bore og sprenge ut stein
- Knuse til riktig fraksjon, i ett eller flere knusetrinn
- Transport fra knuseverk til grøftekant
- Arbeid i grøft
Grøftearbeidet må uansett gjøres, så det slipper vi ikke unna. Men man kan halvere utslippene ved å kutte ut de to første leddene, produksjon og transport av pukk. Det vil langt på vei være mulig ved å bruke stedlige, lokale masser. Spesielt i sidefylling og beskyttelseslag i grøfter. Gjenfylling foregår oftest med stedlige masser uansett. Fundamentet er kritisk viktig i enhver grøft, og vil ofte stille de strengeste kravene til masser. Her er det viktig å påpeke at bruk av lokale masser ikke skal gå på bekostning av kvalitet eller levetid.
Det ligger også et stort innsparingspotensial i å skille mer på ulike typer masser til ulike formål i grøfta.
Utslipp fra anleggsfasen med etablering av rørledninger kan omtrent halveres fra dagens nivå ved bruk av stedlige masser. (Foto: Einar Sørensen Maskinentreprenør AS)
Reviderte leggeanvisninger for rør
Jeg er glad for å se at det foregår en positiv utvikling på dette området. Flere representanter for rørprodusenter var med i prosjektet forut for rapporten. Flere av dem har revidert og justert sine leggeanvisninger.
I mange tilfeller har det hele tiden vært mulig å bruke lokale masser til omfylling. Det forutsetter at oppdragsgiver har fokus på det og ber om det, slik at rådgiver får det inn i prosjektets beskrivelser. Rørprodusentene har i forbindelse med prosjektet gjort den muligheten enda tydeligere.
Man har mer spesifikt åpnet sine beskrivelser for andre typer fraksjoner og masser, både kvalitetsmessig og med tanke på hvor massene kommer fra. Det tenker jeg er en veldig positiv endring.
Jeg holdt et innlegg om dette på Arctic Entrepreneur våren 2022. Her kom det kritiske og noe oppgitte bemerkninger fra salen: "Vi har snakket om dette i mange år. Det skjer jo ingen ting", ble det sagt. Det er sant. VA og anlegg er en bransje der det kan virke som det går tregt, og der det tar tid å få inn nye ting. Desto viktigere er det at du og jeg snakker om det, og at den problematiske sløsingen med høykvalitets pukk er en del av den løpende samtalen. Det gjør at vi også kan begynne å skape endringer i hodene hos de som bestemmer og utarbeider regelverk.
Endringer på dette må starte hos kommunene. Det er de som oftest er byggherrer og som bestiller nye anlegg. De setter oftest bort prosjektering av vann og avløp til rådgivere. Det snakkes og flires mye om klipp og lim hos rådgiverene.
Jeg har vært konsulent selv, og skjønner hva de snakker om. Men det er også viktig å tenke på hvilken bestilling rådgiverne får av sine oppdragsgivere.
Les også: Trygg transport av vann er samfunnskritisk og viktig
Konsulenten: Tenke nytt – eller klipp og lim?
Hvilket mandat får de? Blir de utfordret til å tenke nytt? Eller blir de presset på tid og pris? Ofte har man et regelverk å forholde seg til. Da blir det fort klipp og lim fra det du har gjort før.
If it works, don´t fix it.
Ofte sitter kommunene med nøkkelen til at det blir gjort noe nytt. Så har du rørleverandørene. De kan også komme med innspill. Pukkbransjen óg. Hvis en som kan pukk sier "hør her, det er dumt å bruke den og den fraksjonen i grøfta. Hva om dere bruker det og det i stedet? Det kommer til å fungere kjempefint likevel". Det vil bli lyttet til.
Spørsmålet om riktig bruk av masser er en diskusjon der alle fagfolk i bransjen kan være med på å bidra.
Det må også poengteres at det er forskjeller på rørmaterialer. Betongrør tåler mer enn plastrør, i eksempelvis kornstørrelse og høyden massen slippes fra. Men det kommer mer an på utførelse enn på materialer. En grøft kan også inneholde flere typer rør, ofte i ulike dimensjoner og materialer.
I stedet for å sprenge ut stein fra fjell, knuse den og kjøre den lange veier bør man i større grad benytte massene man har tilgjengelig lokalt.
Tenke nytt i grøfta
Omfyllingen tilpasses det svakeste røret. Da kan man eventuelt vurdere tiltak overfor dette svakeste leddet. Kan man gjøre noe med det, som gjør det mulig å omfylle med billigere masser? Det kan være verdt det. I alle fall hvis resultatet er at du kan bruke masser som allerede ligger på grøftekanten i stedet for å sløse med kostbare og langtransporterte steinmasser.
De senere årene har det blitt utviklet mye kunnskap innenfor massebruken i norsk VA og øvrig infrastruktur. Jeg jobbet selv med prosjektet Kortreist stein sammen med flere aktører innen entreprenørleddet, byggherre og konsulentbransjen før vi gjorde denne jobben for Norsk Vann.
Når det gjelder neste skritt på veien, så er det vanskelig å komme unna behov for endring i regelverk.
Nå er det sånn at alle masser som tas ut i et prosjekt i utgangspunktet blir regnet som næringsavfall. Da må det på deponi, eller gjennomgå rense- og foredlingsprosesser som innebærer mye transport og håndtering. Og dermed både miljømessig belastning og store kostnader. Det er strengt tatt unødvendig med fullt brukbare masser som kan brukes lokalt til ulike formål.
