Nordic Poly Mark er et kvalitetsstempel for rørprodukter

De nordiske landene har en ganske lik praksis når det gjelder bruk av rør og har fra gammelt av krav om høy kvalitet for å sikre robuste rørsystemer med lang levetid. Derfor har de nordiske landene blitt enige om å introdusere et felles kvalitetsmerke for plastrørsprodukter, kjent under Nordic Poly Mark.

Mange i norsk vannbransje kjenner nok til dette kvalitetsmerket, men som Norsk Vanns representant i styringsgruppa er jeg blitt utfordret til å fortelle litt om det arbeidet som drives og hvilke mål og visjoner vi har i dette nordiske arbeidet.

Nordic Poly Mark

Styresammensetning fra både produsenter og organisasjoner

Nordic Poly Mark styres av et NPM-board der de fire nordiske direktørene eller direktørenes stedfortredere i de ulike vannbransje-organisasjonene sitter sammen med fem representanter for plastrør-produsentene. Selv om produsentene har flertall i styret er det likevel brukerorganisasjonene som har det reelle flertallet. Styrets leder, som alltid er en av direktørene, har dobbeltstemme ved stemmelikhet. Hver av de fem representantene fra produsentene, Nordic Plastic Pipe Association, NPG, har en stemmeandel på 0,8. Vi forventer at medlemmene i NPG representerer synspunktene også fra de leverandørene som ikke har plass i styret.

Norsk Vann er representert ved undertegnede, og styret møtes 3-4 ganger i året. Det praktiske arbeidet ledes i dag av organisasjonen for sertifisering av plastrør i Norden – Insta-Cert, som består av sertifiseringsorganene:

  • SP Sveriges Tekniska Forskningsinstitut, Sverige
  • Dancert A/S, Danmark
  • Inspecta Sertifiointi, Finland
  • Norner, Norge

Krevende samarbeid førte til brudd

Det har de senere årene oppstått en stadig større forskjell mellom partenes oppfatning om hva som er «nordisk kvalitet». Det førte da også til at brukerorganisasjonene valgte å trekke seg fra samarbeidet i Nordic Poly Mark i 2017. Bakgrunnen var at Insta Cert og leverandørene brukte sin «makt» til å få gjennom en godkjenning av et flerlagsrør som brukerorganisasjonene ikke kunne akseptere. Her var det stor uenighet knyttet til materialkvalitet og hvilke rør og rørdeler som skulle ha NPM-merket. I juni 2018 inviterte plastrør-produsentenes organisasjon (NPG) de fire bransjeorganisasjonene til et møte for å komme fram til felles løsninger. Det ble da enighet om strukturen for et framtidig arbeid med Nordisk Polymark, der bransjeorganisasjonene sikret seg nødvendig innflytelse i arbeidet med den videre utviklingen av standardene for NPM-merket.

Kvalitetsleder for Vann og avløp i Kristiansand kommune. Dag Tobiassen, er Norsk Vanns representant i den tekniske faggruppa, kalt Working Group, i Nordisk Polymark.

Et kvalitetsmerke for rør

Det overordnede målet for Nordic Poly Mark er å sikre at bransjen får en rørkvalitet som har vært gjennom definerte tester og har den kvalitet og levetid som oppfyller de nordiske brukerorganisasjonenes krav til plastrør. Kravnivået tilsvarer i prinsippet nivåene for de tidligere nasjonale kvalitetsmerkene i Norge, Sverige, Danmark og Finland.

På produkter som er merket med kvalitetsmerket Nordic Poly Mark har produsentene forpliktet seg til å utføre løpende produksjonskontroll og å la seg overvåke av et uavhengig testinstitutt – såkalt tredjepartskontroll. Omfanget av så vel intern kontroll som ekstern overvåking angis av sertifiseringsorganet Insta-Cert og er fastlagt i spesielle dokumenter kalt SBCer – spesielle bestemmelser for sertifisering. Insta-Cert er en sammenslutning av fire nordiske sertifiseringsorganer. 

Rørkostnadene er en liten del av de totale prosjektkostnadene.

Rørkostnadene er en liten del av de totale prosjektkostnadene.

Det er Norsk Vann sin holdning at det ikke er rørkostnadene man skal «skvise på» i forbindelse med etablering av infrastruktur-prosjekter. I totalbildet er rørkostnadene en liten del av prosjektkostnadene. Det er viktig at vi sikrer oss at det vi legger i bakken har riktig kvalitet, både i et miljøperspektiv og med tanke på livsløpskostnadene. Rørene skal holde i minst 100 år, og helst i 150 år. I tillegg er det viktig at rørene etableres på en riktig måte og blir håndtert forskriftsmessig hele veien fra produksjon til ferdig anlegg.

Les også: Kun det beste rørmaterialet er godt nok

Overordnet sertifiseringssystem

Arbeidet i Nordic Poly Mark handler først og fremst om å sikre et overordnet sertifiseringssystem og må ikke sammenblandes med den nye Norsk Vannstandard. I Vannstandarden gir vi retningslinjer for hvilke kvalitetskriterier som må tilfredsstilles for å kunne benyttes i norske VA-anlegg. Her stiller vi da som krav at plastrørprodukter skal være merket med Nordic Poly Mark eller tilsvarende. Det sikrer at de plastrørprodukter som blir brukt i grøfter og i bygninger har det kvalitetsnivået som vi mener er nødvendig for å holde i minst 100 år.

Som innkjøper til private formål som ikke dekkes av loven om offentlige anskaffelser, kan man fritt forlange at plastrørprodukter skal være merket med Nordic Poly Mark. I forbindelse med anskaffelser som omfattes av loven om offentlige anskaffelser er det sannsynligvis lovstridig å henvise til en spesifikk sertifiseringsordning. Derfor skriver vi «tilsvarende».

Dette er et tveegget sverd. Ordet «tilsvarende» gjør det komplisert for mange ledningseiere som må vurdere de ulike tilbud med mange sider med godkjenningsdokumentasjon. Dette er ressurskrevende og i et land med mange små kommuner blir det tungrodd. Men for å holde oss innenfor lovens rammer må vi likevel benytte beskrivelsen «tilsvarende».

Les også: Tar i bruk de beste rørmaterialene markedet har å tilby

Et krevende samarbeid fortsatt

I fire land med ulik topografi er det ikke så merkelig om vi har ulike synspunkter på enkelte områder. Likevel ønsker vi å holde sammen, fordi vi ser at nytten er betydelig større enn ulempene. De danske representantene har eksempelvis ikke de samme behovene som de øvrige nordiske landene. Eksempelvis ønsker danskene å benytte seg av de såkalte multilayer-rørene, som er flerlags PVC-rør, og som av produsentene blir betegnet som den moderne versjonen av et slagsterkt og slitesterkt PVC-rør for ledning av overvann og spillvann.

I Danmark vil disse rørene helt sikkert fungere på en grei måte, men i Norge er vi av den oppfatning at disse rørene ikke er gode nok for våre forhold. Vi er i sterk tvil om disse rørene vil holde i 100 år.

Når man skal samarbeide er det viktig å bidra inn i fellesskapet også med noen kompromisser. Derfor har vi tatt et steg tilbake for å enes om en felles plattform som blant annet handler om kravet til levetid. En interessant diskusjon er jo om vi skal benytte den best tilgjengelige teknologien nettopp for å sikre lengst mulig levetid på rørene. RC-rørene har vært på markedet i mange år nå, og er markedets beste kvalitet pr i dag. Dag Tobiassen, som er Norsk Vanns representant i den tekniske faggruppa, er en tydelig talsmann for dette. Andre stiller spørsmålet «Hva er godt nok?», og mener ulike typer rør har ulike typer bruksområder som er godt nok egnet til sitt formål.

Norsk Vann rapport om levetid på rør

Norsk Vann har utgitt en rekke rapporter om ulike rørmaterialer og levetid. Denne rapporten fra 2018 ble gjenstand for debatt, og ble derfor også revidert etter innspill fra bransjen.

Kommunene kan sette egne standarder

I Norge vil vi i den nye Norsk Vannstandard klart anbefale å benytte RC-rør. Da vil norske kommuner være trygge på at de bruker en materialkvalitet som vil holde i minst 100 år. Trondheim kommune har satt 150 år som sitt mål, og det er ingenting i veien for at en norsk kommune stiller strengere krav enn den nordiske standarden. Det er nettopp dette som ligger i betegnelsen «frivillig kvalitetsmerke». Alle kommuner står fritt til å sette egne standarder, men vi kommer med en nasjonal anbefaling.

Dette må ikke blandes sammen med den europeiske CE-merkingen. Denne merkingen er et krav som går på helse, miljø og sikkerhet, og setter ikke krav til funksjonen av en byggevare eller i vårt tilfelle et rør. CE-merkingen handler altså ikke om krav til levetid, bruddstyrke, motstandsdyktighet mot sprekkvekst eller lignende.

Ingen krav til materialer i kontakt med drikkevann

Det er ingen nasjonalt godkjenningssystem for materialer i kontakt med drikkevann i Norge. Det har vært et langt lerret å bleke. I Norge mener vi dette dekkes inn under den nye europeiske drikkevannsforskriften, som ble vedtatt i 2020. Dette er en ordning som vil tre i kraft i løpet av de nærmeste 3-4 årene, og som vil ivareta nødvendige krav også til materialer i kontakt med drikkevann. I dag er det også et krav i den norske drikkevannsforskriften at ingen materialer i kontakt med drikkevann skal avgi stoffer eller materialer i en konsentrasjon som kan være helsefarlig.

Det betyr i praksis at ingen produsent kan tilby rør som ikke holder de kvalitetsmål som er angitt i drikkevannsforskriften. På armatur-siden har det vært gode systemer for dette, men på utendørs produkter har ikke bygge bransjen kommet i mål.

Det har vært flere store samarbeidsprosjekter i Norden for å se på ulike test-metoder. I påvente av en europeisk standard har ulike land utviklet egne test-regimer, blant annet Danmark og Finland. NRV er blant de som forlanger dansk sertifisering, fordi denne sertifiseringen oppfyller NRV sine krav på dette området.

Alle leverandører som er med i Nodic Polymark underlegges streng kvalitetskontroll.

Alle leverandører som er med i Nodic Polymark underlegges streng kvalitetskontroll.

Felles database for rør-produktene

Her er målet at all dokumentasjon ligger tilgjengelig i en felles database der man gjennom noen tastetrykk får opp all informasjon om det enkelte rør-produktet. Dette vil trolig komme på plass i løpet av noen få år, men da er det også viktig at vi er enig om hvilke testprosedyrer som skal danne grunnlaget for de enkelte testene.

Norsk Vann publiserte i 2018 en egen veiledning om plastrør, som skulle være et kompetansestøtteverktøy for kommuner, rådgivere, entreprenører og andre på plastrørsområdet.

Det ble jo en debatt i etterkant av denne rapporten, som førte til et enda sterkere fokus på kvalitetskrav til ulike typer rør.

Det eksisterer mange ulike kulturer rundt om i norske kommuner når det gjelder krav til kvalitet, og mye handler om hvilke typer rør og kvaliteter skal benyttes hvor. Et sentralt spørsmål er hvor mange ulike materialtyper man bør velge ut fra det ledningsnettet som allerede eksisterer. Konsekvensene av å velge feil kan bli store, og det er viktig at beslutninger blir fattet på best mulig grunnlag.

Samhandling mot felles mål

Kort oppsummert kan jeg si at Norsk Vann, blant annet gjennom arbeidet i Nordic Poly Mark, anbefaler sine medlemmer å ha en tydelig policy for materialvalg, som normalt bør ta sikte på 100 til 150 års levetid. Det innebærer å la materialkvaliteten veie tungt ved anskaffelser. Det må ikke bare handle om pris. Videre er det viktig å ha en nøye mottakskontroll på byggeplassen for å være sikker på at riktig rør er levert og at rørene er feilfrie. Ledningseier må også være nøye med å etterspørre tredjeparts-sertifisering når jobben er utført.

Det handler om kvalitet og kompetanse fra A til Å, og det gjelder samtlige aktører i hele verdikjeden. Rådgiverne har et helt spesielt ansvar når de legger grunnlaget for samhandlingen mellom alle aktører i et prosjekt. Vi må alle trekke i riktig retning i alle ledd slik at vi kan bygge anlegg som skal vare i minst 100 år.

Bli varslet om nye innlegg: Abonner på Rørbloggen Meld deg på ›