rorbloggen-prosjektering-joakim-sletta-1000-1319

Digitalisering av VA-sektoren er et hett tema på konferanser og fagmøter. Likevel er mye av den praktiske prosjekteringen fortsatt papirbasert. Se hva rådgiver Joakim Sletta i Asplan Viak sa om det på Hallingtreff for et år siden – og hvordan det ser ut nå. 

– Tegningshefter, manuelle koordineringer og fragmentert informasjon i papirbasert prosjektering skaper både risiko og merarbeid.

På Hallingtreff 2025 utfordret Joakim Sletta i Asplan Viak bransjen til å tenke nytt: ikke som et valgfritt tillegg, men som et nødvendig steg forankret i bedre kvalitet, lavere kostnader og tryggere gjennomføring. 

New Call-to-action

Ett år senere er én ting klart: Utviklingen går raskere enn mange tror – men ikke uten utfordringer.

Tegningsheftet som flaskehals

VA-prosjekter leveres i dag ofte med store tegningshefter fylt av plantegninger, profiler, detaljer og grøftesnitt. Til tross for informasjonen som ligger der, er det én ting som går igjen:

– Utfordringen er ikke at det mangler informasjon. Det er at informasjonen ligger spredt i mange tegninger og snitt, og at det er vanskelig å forstå helheten i en 2D-verden, sier Sletta.

Feil oppstår ikke nødvendigvis fordi noen gjør dårlig arbeid, men fordi dokumentasjonen ikke er tilpasset den kompleksiteten som ligger i moderne VA-prosjekter.

rorbloggen-prosjektering-joakim-sletta-2

Eksempel på visning av modellbasert prosjektering. Prosjektet eller programvaren på bildet er ikke omtalt i saken. 

Fra tegning til fagmodell – et nødvendig sprang

Modellbasert prosjektering innebærer at hver ledning, kum og komponent blir et objekt med egenskaper: materiale, dimensjon, høyde, fall, tilkoblinger og geometri. I tverrfaglige prosjekter viser modellen også vei, landskap, kabler og konstruksjoner.

Les også: Slik kan vi få alle inn på 3D-modeller i VA

– En fagmodell lar oss se sammenhenger vi ellers kan overse. Kollisjoner, ulogiske høyder og trange arbeidsrom blir synlige lenge før anlegget bygges. Det gir tryggere prosjekter og bedre løsninger, sier Sletta.

Modellen er dessuten ikke et engangsprodukt. Den kan følge prosjektet helt inn i drift og vedlikehold.

Flere vil ha papirløs VA-prosjektering

Det siste året har Asplan Viak merket en tydelig økning i etterspørselen etter modellbaserte leveranser.

– Vi opplever økende bestillinger på modellbaserte leveranser, og det løfter kvaliteten. Vi utvikler løsninger underveis i prosjektene og lærer fortløpende, sier Sletta.

Han trekker særlig frem tverrfaglig kontroll og bruk av modenhetsindeks (MMI) som viktig.

rorbloggen-prosjektering-joakim-sletta-1319

Joakim Sletta på Hallingtreff 2025. (Foto: Jørn Søderholm) 

– Når vi bruker MMI og gjør tverrfaglig kontroll underveis, oppdager vi problemer langt tidligere. Det gir kortere tidsbruk og lavere kostnader for kunden.

Dette er ett av områdene der modellbasert prosjektering allerede leverer konkrete gevinster.

Når det ikke fungerer – ennå

Digitalisering løser ikke alt. Sletta peker på to tydelige utfordringer:

– Å fremstille komplekse vannkummer i 3D er fortsatt vanskelig. Vi mangler ferdige 3D-objekter fra flere leverandører, sier han.

I tillegg er verktøyene som entreprenørene trenger for innsyn ute på anlegg ikke helt modne.

– Gode, brukervennlige innsynsverktøy for utførende mangler fortsatt. Det må forbedres for at modellbasert dokumentasjon skal fungere helt ut i grøfta, sier Sletta. 

Les også: Fortviler over feil på nye VA-anlegg

Driftsperspektivet: den største gevinsten kommer her

Driftspersonell har tradisjonelt blitt involvert sent i prosessen – gjerne når kummen allerede er støpt, og når tegningene ikke lenger kan endres. Det siste året har Asplan Viak snudd på dette.

– Vi har startet med involvering av drift på et langt tidligere tidspunkt enn før. Vi bruker volumstudier for å se hvor mye plass man faktisk trenger for å demontere en pumpe eller jobbe rundt en ventil, sier Sletta.

Dette har allerede endret måten de prosjekterer på:

– Vi får bedre forståelse av behovene til de som skal jobbe med anlegget i flere tiår. Det gjør løsningene mer realistiske og bedre tilpasset virkeligheten, mener han. 

Dette er trolig et av de sterkeste argumentene i hele digitaliseringssporet.

rorbloggen-prosjektering-joakim-sletta-6453

Eksempel på visning av modellbasert prosjektering. Prosjektet eller programvaren på bildet er ikke omtalt i saken. 

IFC 4.3: nødvendig standard – men ikke moden ennå

IFC 4.3 trekkes ofte fram som fremtidens felles språk for infrastruktur. Standarden er nå formelt godkjent som ISO, men Sletta ønsker å nyansere forventningene:

– IFC 4.3 er en viktig milepæl, men ingen programvare er sertifisert for formatet ennå. Jeg ville derfor vært forsiktig med å stille krav om IFC 4.3 i prosjekter før verktøyene faktisk er klare.

Det jobbes intenst med dette internasjonalt, og bransjen vil få store gevinster når verktøyene kommer.

– Når systemene er sertifiserte, vil IFC 4.3 gi oss en standard som gjør datadeling mulig på tvers av fag og programvare. Det blir veldig viktig.

Les også: Tørr kum under kote null – slik sikres hovedvannledning med PE-kummer

Råd til bransjen: ikke vent – hopp i det!

Når Sletta blir bedt om å gi et kort råd til aktører som vurderer å ta steget, er han tydelig:

– Hopp i det. Mulighetene er utallige, og kvaliteten på leveransene blir bare bedre etter hvert som flere velger modellbaserte prosesser.

For kommuner er rådet tilsvarende enkelt: styrk bestillerkompetansen, involver drift tidlig og begynn med tydelige forventninger til data.

New Call-to-action

Veien videre: et modningsløp som krever vilje

Papirløs prosjektering er ikke et brått teknologisk skifte. Det er et modningsløp som krever:

  • bedre kompetanse
  • bedre data
  • bedre standarder
  • og en kultur for samarbeid på tvers av fag

Sletta oppsummerer det slik:

– Modellbasert prosjektering handler ikke bare om å erstatte tegninger. Det handler om å bygge bedre VA-anlegg – tryggere, mer effektivt og med bedre driftsegenskaper.

Teknologien er i ferd med å bli moden. Nå er det bransjen som må følge etter.

rorbloggen-prosjektering-joakim-sletta-7537

Joakim Sletta er rådgiver i vann og miljø infrastruktur i Asplan Viak avdeling Ålesund. Artikkelen er basert på et innlegg han holdt på Hallingtreff i januar 2025, samt en oppdatering i desember. 

I januar 2026 møtes VA-bransjen nok en gang til et fulltegnet Hallingtreff, også det med digitalisering som et viktig tema.

Kort oppsummert


Dette er bra med modellbasert

Utfordringer med modellbasert

Flere bestillinger på modellbaserte leveranser

Tverrfaglig kontroll + modenhetsindeks (MMI) gir færre feil

Lavere kostnader gjennom raskere problemløsing

Mangel på 3D-objekter for komplekse vannkummer

Innsynsverktøy for utførende fortsatt umodent

 

Bli varslet om nye innlegg: Abonner på Rørbloggen Meld deg på ›