Overvann, vann- og avløpsrør og kummer i alle relevante materialer. Drift, graving og NoDig. Etablerte løsninger og ny utvikling. Praktisk erfaring og teoretisk kunnskap. Alt møtes på Nasjonalt senter for vanninfrastruktur. Se hvordan det blir.
Det er snart 20 år siden Arve Hansen i Rørinspeksjon Norge lanserte visjonen om et senter tilknyttet NMBU på Ås. Om alt går etter planen vil første spadestikk tas på Ås utenfor Oslo høsten 2022.
Det kan skrives en lang fortelling om Nasjonalt senter for vanninfrastruktur, eller Vannsenteret – som vi kaller det til daglig. Først og fremst er vi glad for at senteret er i ferd med å bli en realitet, takket være en enestående kombinasjon av engasjement og tålmodighet hos ivrige aktører i vannbransjen.
Les også: Kompetansebygging på alle nivåer
Vannsenteret
Senteret eies av kommuner, leverandører, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, entreprenører og rådgivere. Staten, gjennom Kunnskapsdepartementet, har bevilget 20 millioner kroner. De største kommunene i landet, sammen med Norsk Vann har bevilget tilsvarende beløp. I tillegg bidrar en rekke mindre kommuner og private aktører med finansieringen.
KART: Oversikt over det kommende Vannsenteret. Eller Nasjonalt senter for vanninfrastruktur, som det egentlig heter.
DETALJER: En mer detaljert oversikt over treningsfeltet på Vannsenteret.
Vannsenteret skal bidra til å øke kompetansen for alle som arbeider i vannbransjen, samt være en pådriver for samarbeid, verdiskapning og det grønne skiftet. Alle med interesse for overvann, vann og avløp skal finne kunnskap her.
Det er ingen tvil om at vi gjerne skulle sett at utvikling og etablering av senteret hadde gått raskere. Spesielt når det gjelder senterets hovedbygg. NMBU er med som profesjonell byggherre der Vannsenteret vil være leietaker. Vi er en del av NMBUs system og normale prosesser ved byggeprosjekter. Det tar tid å få alt på plass, selv om vi bidrar inn med egne ressurser. Men, det er også et sterkt og godt system med et veldig godt samarbeidsklima, som vi er godt tjent med.
Det arbeides nå langs fire hovedspor
- Byggeprosjekt på hovedbygget, med 600 kvadratmeter kontor og kurslokaler samt rom for demonstrasjon av produkter og løsninger.
- Trenings- og testfeltet, der vi etter en planfase nå går inn i detaljprosjektering av nærmere 10 mål tomt med infrastruktur for vann og avløp.
- Ressurser og finansiering, for å få inn ulike former for bidrag fra kommunal sektor og næringsaktører.
- Selve innholdet i det Vannsenteret skal levere, med aktiviteter som involverer aktører i hele verdikjeden.
Byggeprosjektet på hovedbygget
Hovedbygget på senteret skal også være tilpasset NMBUs forventninger og krav til drift og vedlikehold. Byggeprosjektet er kostnadsberegnet til nærmere 35 millioner kroner og skal utlyses som en totaltentreprise. Vi håper entreprisen kan kunngjøres tidlig i februar måned.
Målet er å signere kontrakten med en totalentreprenør i april-mai i år.
Les også: Rapport fra grøftekanten langs E6
Trenings- og testfelt for vann og avløp
Vi går nå inn i detaljprosjektering av test- og treningsfeltet. Vi skal også rigge en organisasjon på det, og få inn en operativ byggeleder. Her vil det bli en stor grad av involvering fra bransjen.
Hovedbygget og treningsfeltet er to separate prosjekter. Det gir flere fordeler. Byggeprosjektet med bygg og nærliggende utomhusanlegg håndteres av en profesjonell byggherre. Det gir en enklere håndtering av byråkratiske prosesser, og vi kan fokusere energi og engasjement på test- og treningsfeltet. Det er hjertet i anlegget, og vil være det som trekker bransjefolk til senteret.
Her kan vi jobbe med å synkronisere bidrag til det VA-faglige fra ulike leverandører, og få med entreprenørene. Det blir en dugnad for bransjen, men med struktur som et byggeprosjekt. Vi starter nå på jobben med å koordinere bidrag for å få et representativt anlegg.
LEDER: Daglig leder Sjur Tveite. Her ved tomta som snart blir treningsfelt for alle landets VA fagfolk.
Ledningsnett, graving og NoDig
Test- og treningsfeltet består av tre hovedelementer:
- Et ledningsnett til å trene på lekkasjesøk, pluggkjøring og andre typiske driftsoppgaver. Dette blir kjernen i anlegget, og bygges med kjøresterke flater som tåler maskiner og tunge biler.
- En modul for graveoppgaver, med blant annet grøftekasse.
- En NoDig-del, for å vise fram og teste NoDig-løsninger.
Driftsnettet er kjernebestillingen og utgangspunktet for etablering av senteret. Her skal selve VA-infrastrukturen rigges til. Ledningsnettet blir bygget som et kommunalt nett i miniversjon, med både overvann, vannledninger og avløpsledninger. Nettet bygges med rørledninger og kummer i relevante materialer og dimensjoner.
Les også: Vil gjerne være rådgiver fra start til mål
Grave- og NoDig-modulene vil realiserer sammen med entreprenørmiljøene. Målet og hovedplanen er en helhetlig realisering fra start. Men det er mulig å etablere anlegget i faser.
Test- og treningsfeltet er et fellesprosjekt der bransjeaktørene i stor grad skal bidra med produkter og løsninger, i tillegg til nødvendige økonomiske bidrag.
Økonomi
Vi anslår et budsjett på 7-10 millioner kroner for et full utbygd trenings- og testfelt.
Senteret skal baseres på leveranser som dekker behov og etterspørsel blant brukerne. Vi er opptatt av en bærekraftig drift, der brukerne betaler for de tjenestene de etterspør. Det er viktig at vi treffer på de leveransene markedet etterspør, slik at det blir attraktivt å komme til Ås. Bransjens ulike aktører styrer utviklingen av det senteret de selv skal bruke, så den delen er godt ivaretatt.
Her vil vi utover ulike kurs og erfaringsutveksling også tilby utviklingsprosjekter, demonstrasjoner av utstyr og utvikling av teknologi knyttet til vanntransport.
Jeg er imponert over den dugnadsånden utvikling og etablering av Vannsenteret har vist at vi har i norsk vannbransje. Dette er på mange måter som et oppstartsselskap med mange aktører.
Viktige leverandører
Engasjementet er strålende, og vi har flinke folk som bidrar for å få jobben gjort. Ikke bare for å se på og heie, men å faktisk ta i et tak for å realisere senteret. Her er det mange som bidrar på ulike måter. Det er vi helt avhengige av, selv om det tar tid. Men, det er inspirerende å være med på!
Vi har et betydelig materialbehov når test- og treningsfeltet skal bygges. En gruppe private aktører, inkludert Hallingplast, har vært frampå og tatt ansvar tidlig.
Flere vil trekkes inn nå i sluttfasen. De øvrige private er også med som verdifulle kompetansepartnere. Deres innsikt, produkter og løsninger vil gjøres tilgjengelig og brukes i kurs og undervisning i regi av senteret. Det vil gi viktig beslutningsstøtte for kommuner som har mye å ta stilling til nå og framover.
Nasjonalt senter for vanninfrastruktur skal legge til rette for erfaringsutveksling, uttesting og utvikling. Det vil også bidra til at ny kunnskap og nye løsninger kommer raskere i omløp. Èn ting er å utvikle noe nytt – og nyttig. En annen ting er å få tannhjulene til å gripe inn i hverandre, utvikle samarbeid og få kunnskap og løsninger tatt i bruk.
Her har de private aktørene en nøkkelrolle - i tett samarbeid med kommunene. Vannsenteret skal være møteplassen der dette skjer.
NMBU: En visualisering på hvordan det nye vannsenteret blir. Bygges ved NMBUs anlegg i Ås.
KUMREKKE: Et testanlegg med kummer og rør i alle relevante materialer bygges på test- og treningsfeltet.
Praktisk og teoretisk kunnskap om overvann og VA
Senteret blir et viktig bindeledd mellom behovet hos kommunene og aktørene som kan dekke disse behovene. Kommunikasjon og kunnskapsdeling er viktig. Det får også en viktig rolle i utdanning – både av praktikere og ingeniører.
Senteret vil sammen med eiere og interessenter som Norsk Vann, RIN, SSTT, MEF og RIF kjøre og utvikle kurs og ulike former for erfaringsutveksling. Det vil utgjøre selve kjernevirksomheten ved senteret.
En av grunnene til at Vannsenteret er lokalisert på Ås er nærheten til universitetet NMBU, som utdanner et betydelig antall sivilingeniører til vannbransjen.
Senteret har også tett dialog med øvrige studiesteder for utvikling av samarbeid knyttet til undervisning og opplæring. Med Vannsenterets infrastruktur og tilgjengelighet vil studentene få mer praktisk trening. Slik at allerede teoristerke studenter blir enda mer attraktive og nyttige for bransjen.
