Ved skjøting av PE-rør i grøfta må man bruke elektromuffer. Eller? Morten Hadland har sveist PE på VA-anlegg i over 25 år og vil i de fleste tilfeller heller "slåss" med å få speilsveisemaskinen ned i grøfta enn å skjøte med el-muffer. Les hvorfor. Her forteller han også om overgangen fra rørlegger og plastrørsveiser til anleggsleder i Bertelsen og Garpestad og deler én spesielt viktig erfaring.
Med elektromuffer sveiser du litt i blinde. Du ser aldri eksakt hvordan rørene sitter i muffa eller hva som skjer under selve sveiseprosessen.
Med speilsveis ser du bearbeiding, nøyaktig pasning og riktig temperatur i sveisesone. Sveisevulst bygger seg opp.
Du ser smeltesonen underveis og oppdager umiddelbart om det dannes ujevnheter. Hvis ting ikke er riktig oppstilt, eller temperatur og trykk ikke stemmer, kan du avbryte og starte på nytt.
Visuell vurdering av sveis
Etter sveisen kan du enda en gang visuelt se over vulsten, vurdere resultatet og godkjenne eller sveise på nytt.
Med speilsveis kan du gå fra jobben med den gode følelsen av å etterlate en på alle måter helsveist ledning. Den samme tryggheten for dokumentasjon og sluttresultat får du ikke etter en muffesveis.
Ja, det er satt på spissen. Det foregår ting i verden nå for tiden der man med stor sikkerhet kan si hva som er rett og galt. Fullt så entydig er det ikke når vi snakker om skjøting av PE-rør.
Les også: Derfor lekker det i PE mot blågods
Jeg fikk sveisesertifikat første gang i 1996, 27 år siden når dette skrives. Jeg har blitt utfordret til å dele noen erfaringer fra disse årene.
Fra Morten Rør til anleggsleder
Jeg heter Morten Hadland. Mange av mine kollegaer innen anleggs-, VA- og VVS-bransjen kjenner meg under navnet Morten Rør, firmaet jeg startet som 30-åring og har lagt ned flere arbeidstimer i enn jeg greier å telle.
Selskapet eksisterer fremdeles, men med liten aktivitet. De siste tre årene har jeg jobbet som anleggsleder og driftsleder vann og avløp i Bertelsen & Garpestad AS.
På jobb med de yngre. Her er anleggsleder Morten Hadland på jobb i Egersund sammen med maskinfører (og svigersønn) Marius Myklebust. (Foto: Jørn Søderholm)
Det har vært en interessant overgang fra å jobbe som innleid UE på sveising til ansatt anleggsleder. Kommer tilbake til det om litt.
Riggplass, rengjøring og sveisevulst
Jeg har et nært, tett og ganske entusiastisk forhold til speilsveising av PE. Selv etter alle disse årene lar jeg meg fascinere av sveiseprosessen. Kjenner litt på forventningen som bygges opp gjennom hele prosessen.
Fra planlegging av riggplass, oppstilling og effektiv framdrift, til høvling og rengjøring før sveis. Deretter den direkte muligheten til visuell kvalitetskontroll som åpner seg i vulsten som nær sagt vokser ut av speilet.
Fascinerende er også tilfredsstillelsen i å se endene trykkes sammen. To separate plastrør eller deler tatt rett ut av bunten/pakken, vokser sammen til ett – rett foran øynene dine.
Tidligere i år ble det her på Rørbloggen publisert en artikkel om hvordan Oslo VAV har testet elektromuffer. En artikkel jeg leste med stor interesse, selv om jeg nok anser den for å være mer teoretisk rettet enn særlig nyttig i den praktiske hverdagen på VA-anlegg.
At den artikkelen vekker opp ting en har opplevd selv og tanker rundt ikke så gode løsninger en ser rundt seg, det er helt sikkert.
Elektromuffer brukes mye, uten tvil. Vanligvis som en lett tilgjengelig løsning for å skjøte en rørlengde inn på et rør som ligger i bakken fra før. Sveis med elektromuffer skal akkurat som speilsveis utføres av personell med sertifisering for muffesveis i den aktuelle dimensjonen.
Les også: Vi bør sveise mer med High Force-metoden
Elektromuffe vs. speilsveis
Noen mener at sveis med elektromuffer er billigere, raskere og enklere enn speilsveis. Det er jeg ikke enig i. I alle fall ikke når vi snakker om større dimensjoner, fra for eksempel 315 og oppover.
VA-prosjekter utført av Bertelsen & Garpestad AS. (Foto: Eget)
Billigere? Nja, det spørs. På mindre dimensjoner som 110 og 160 kan nok elektromuffer ha en kostnadsmessig fordel over speilsveis. Der er muffene maskinlaget i større kvanta og kan kjøpes til relativt gunstige priser.
På større dimensjoner av muffeforbindelser er de laget med et større innslag av håndarbeid og blir relativt kostbare når man kommer opp i dimensjoner som 710 og 800. Så kostbare at speilsveis er en mer kostnadseffektiv – billigere, ja – metode skjøt for skjøt. Så store elektromuffer krever mye forarbeid ved oppspenning og under sveising.
Jo større dimensjoner, desto større fordel ved speilsveis. (Foto: Eget)
Raskere? Nei, hvorfor det? Det meste av tidsforbruket i sveisingen kan i de fleste tilfeller ligge i kjøletiden. Den er nesten ikke kortere på en muffesveis enn en speilsveis. Dersom muffer skal overta for speilsveis fordi det skal gå fort, da kan det oppstå feil vi ikke ser.
Enklere? Nei, ikke enig. Spesielt når vi også tar i betraktning sikkerheten for en godt gjennomført sveis. Den viktigste fordelen med speilsveis over elektromuffe ligger i det vi kan se med det blotte øye. Eller ikke kan se når vi skjøter med muffer:
- Er røret helt inne i muffa?
- Har vi fått skrapet av det ytre oksidlaget riktig?
- Har vi brukt riktig innstikksdybde?
- Hvordan binder delene seg til hverandre?
- Hva har skjedd med sveisetrådene da røret ble stukket inn muffa?
- Hva skjer med trådene når varmen settes på og materialet smelter for å binde seg til motparten?
Vi ser utvendig på muffa og delene. Men hva som skjer innvendig, vet vi fint lite om
Kan det ha vært en liten fuktperle eller to på sveiseflaten? Ingen anelse.
Står røret litt i spenn likevel? Mulig det var det som gjorde at delen ble litt skjev?
Uansett, hvis noe slikt eller lignende skjer, så vet vi med sikkerhet at vi sitter igjen med en svekket skjøt. Blir den tatt ut og sveist på ny?
Speilsveis også i grøft
Jeg har ikke noe imot elektromuffer, altså. De er fine til sitt bruk. Hovedpoenget her er å fremsnakke speilsveis som skjøtemetode. Ikke bare på produksjonsgulvet, i teltet eller sveisecontaineren der det produseres. Men også nede i grøfta for å skjøte deler og rørlengdene inn på det som ligger der fra før.
Man trenger ikke være speilsveiseentusiast heller. Det holder med litt tilrettelegging og organisering i grøfta. Kommunikasjon mellom maskinførere og formenn løser lett en riggplass nede i grøfta for å gi plass.
Vi har lenge snakket om at vi bygger rørledninger som skal vare 100 år. Det begynner til og med å bli litt lite, og det snakkes om både 150 og 250 år(!). PE-materialet står nok for det, mdn hva med skjøtene?
Speilsveiste PE-skjøter i VA-prosjekter utført av Bertelsen & Garpestad AS.
Bedre kontroll med speilsveis
Speilsveiste skjøter har vi vesentlig bedre kontroll på enn muffeskjøter. Vi vet med stor sikkerhet om den er 100 prosent, eller om den blir underkjent og må utføres på nytt. Med muffeskjøter? Not so much, som de sier på nynorsk.
Om en muffeskjøt har 100 prosent binding mot rørendene, eller om den har redusert binding pga. fukt, flyttede tråder eller skitt i sveiseflaten? Ingen anelse.
Les også: Praktiske erfaringer med NS-Insta 2072 sveisestandard
Det er godt mulig vi ikke merker det i trykkprøving heller. Såpass godt holder selv en halvgod sveis. Kan hende vi ikke merker noe før etter 40-50 år med årstider og setninger i bakken. Det er synd om vi får driftsproblemer i skjøter på et anlegg som fortsatt har 100-200 års levetid igjen.
Jeg fikk mitt første sveisesertifikat i 2000, 28 år gammel. Litt etter startet jeg eget firma og har gjennom flere år jobbet som innleid UE på sveising, parallelt med mye VA-arbeid og enkle rørleggerinstallasjoner.
For ca. tre år siden valgte jeg å takke ja til et tilbud om fast stilling som anleggsleder og driftsleder VA hos Bertelsen & Garpestad AS. Entreprenørselskapet med hovedkontor i min hjemby Egersund er på alle måter en fabelaktig arbeidsgiver.
Fra innleid UE til ansatt anleggsleder
Det har vært en interessant overgang fra UE til ansatt. Fra en som skaffer, utfører og fakturerer alle jobber til å være en del av en større organisasjon.
Som innleid UE kommer man inn på avtalt tid og gjør avtalt jobb, mens oppdragsgiveren sørger for god tilrettelegging for å gjøre jobben raskt og effektivt. Maskiner står klare til å få unna rørlengdene, sånn at man kan produsere mest mulig meter i timen. Her er det kroner og fremdrift som gjelder.
Som ansatt anleggsleder er det plutselig deg selv det står på. Det skal fortsatt produseres mest mulig meter og fremdrift, til færrest mulig kroner. Men enda viktigere er det å ta vare på gutta og jentene. Legge til rette både for at de får gjort jobben, og for at vi alle har et godt arbeidsmiljø. At sikkerheten er der den må være.
Og ikke minst at de som skal gjøre jobben har kunnskapen og erfaringen som trengs.
Dele erfaringer med de yngre
Her har jeg fått gleden av å dele mye av erfaringene og kunnskapen om bygging av VA-anlegg i alle materialer. Inkludert sveising av PE.
Jeg er av den eldre "garde" nå. Passert 50 år og jobber på anlegg med gutter og jenter i 20- og 30-årene. Jeg gjør hva jeg kan for å formidle mine kunnskaper og erfaringer. Men jeg må også akseptere at hver enkelt skal gjøre egne erfaringer. Jeg har ikke øyne i nakken, og kan ikke være overalt til enhver tid.
Det gjøres feil, og jeg må som anleggsleder akseptere at det må brukes tid og krefter på oppattarbeid. Det har nok vært en av de største overgangene fra selvstendig innleid UE til ansatt og ansvarlig anleggsleder.
Spør en venn for å gjøre ting rktig
Jeg kommer stadig tilbake til den første sjefen jeg hadde i denne bransjen. Han tok sjanser, og sendte meg ut på ting jeg med dagens øyne ikke hadde tatt sjansen på å sende meg ut på. Men det er det man lærer av.
– Hvem ringer du når du neste gang du er usikker, spør Morten Hadland. (Foto: Jørn Søderholm)
Og til slutt er det én ting jeg brenner spesielt for, og det er en flamme som bare blir sterkere med årene. Spør noen når du er usikker. Ring en venn. Det er bedre enn å gjette – i ti av ti tilfeller.
Det er ikke et nederlag å være usikker på hvordan enkelte detaljer virker eller utføres. Snarere tvert imot: Å ønske å gjøre det riktig er et signal om faglig styrke, ikke svakhet.
Ha én eller noen få fagfolk du kjenner lagret i kontaktlista og ring dem når du står der med noe du er usikker på. Du slipper å gjette og øker muligheten for å levere riktig jobb. Og du øker din egen faglige styrke i neste omgang.
Det kan være en flink kollega i samme firma, eller det kan være noen på salg, prosjektledelse eller produksjon hos grossist eller produsent. For min del har jeg flere på telefonen jeg ringer til om det skulle oppstå noe spesielt. For eksempel Jan Kenneth Bartolo i Pipelife, som er meget dyktig på plast. Han har vært en jeg har ringt mange ganger med spørsmål om detaljer.
Hvem vil du ringe neste gang du er usikker?
Dette blogginnlegget ble opprinnelig publisert 3. oktober 2023 og er valgt ut som faglige betraktninger det kan være nyttig å få et gjensyn med i sommer.
