Det sløses store mengder god, kostbar pukk i norske kommuners rørgrøfter. Må det være sånn? Hvor mye forskjell gjør det om du bruker PE-rør eller andre materialer? Inga Rise (27) leverte landets første og eneste masteroppgave om omfyllingsmasser i rørgrøfter for litt over to år siden. Her gir hun en oppdatering fra 2023.
Omfylling av rør i grøft? Da kjører vi på med nyprodusert 8-16 pukk, så er vi på den sikre siden. Ikke sant?
Det er vanlig, men verken nødvendig eller særlig lurt.
Rundt om i norske VA-anlegg foregår det i relativt stort omfang en sløsing med verdifulle pukkressurser. Det beskrives og brukes pukk i rene og smale fraksjoner. I verste fall 8-11/12, og oftere 8-16 eller 8-22.
- Det gir en unødig høy miljøbelastning
- Det koster ledningseier unødig mye penger
- Det er misbruk av høyverdige pukkfraksjoner som kunne vært benyttet bedre som tilslag i betong og asfalt
Master i masser og omfylling av rør
Sommeren 2020 fikk jeg tilbud om å skrive masteroppgave om omfyllingsmasser i rørgrøft, og miljøpåvirkningen i bruk av ulike fraksjoner av masser. Arbeidet med masteren klargjorde at det brukes et altfor lite og snevert utvalg av masser til omfylling.
Dette er en oppfølging fra et tidligere innlegg om masser i VA-grøfter, av en annen forfatter.
Les også: Vi bruker masser feil
Det er et ganske stort spekter av masser man kan bruke til omfylling. Alt for ofte brukes ren, nyprodusert pukk i smale fraksjoner. Her er det store muligheter til forbedring. Masseressursene kan utnyttes bedre og man kan samtidig spare miljøet.
Stedlige masser kan brukes mye mer. Det er rimeligere, og gir store miljøgevinster. Likevel brukes det så lite.
I tiden etter at masteren ble levert har jeg jobbet som konsulent i Asplan Viak. Her ble jeg tatt godt imot, og har kommet til et rådgivningsfirma som er langt fremme på miljø. Jeg får hele tiden interessante og utfordrende oppgaver der min kompetanse blir utnyttet og utviklet.
Detaljprosjektering av både grøfter og grøftefrie NoDig-metoder har det vært mye av. Når dette skrives jobber jeg jeg med to store prosjekter: Et større boligområde under utvikling og et prosjekt som rehabiliterer ledninger med NoDig-metoder. Dette er metoder vi prøver å anbefale der det er hensiktsmessig, da det både er miljøvennlig og kan være billigere enn konvensjonelle metoder med åpne grøfter.
Jeg er for det meste involvert i VA, men også noe overvann.
Stor interesse
Å skrive master er en krevende jobb. Som fersk sivilingeniør får man likevel gjerne høre at masteroppgaven glemmes ganske fort.
For min del har jeg fått mange henvendelser og mye oppmerksomhet på grunn av masteren etter at jeg begynte å jobbe i Asplan Viak. Mange er interessert, og ser nytte i den og overføringsverdi til andre typer anleggsplasser. Det gjelder både kollegaer i Asplan Viak og eksternt. Jeg har blant annet vært så heldig å bli invitert til å holde innlegg på fagtreff hos Norsk Vann og faglunsjer hos kommuner og andre aktører.
Stedlige brukbare masser
Det mest sentrale funnet i arbeidet med masteren var det store og uforløste potensialet i å bruke stedlige masser. Vi kan bruke masser som allerede er der, stedet for å sprenge ut stein fra fjell, knuse den og kjøre den lange veier.
Om det er brukbare masser på stedet, så er det bedre å bruke det. Også til omfylling av rør.
Det må altså være «brukbare masser». Det vil si masser som holder krav fra NS3420 og rørprodusenter. Spesielt med tanke på kornstørrelse. Det er ofte strengest regulert på plastrør (PVC, PE, PP).
Utslipp fra anleggsfasen betyr mest.
Utførelse betyr mer enn rørmaterialer
Forskjellen mellom ulike rørtyper og -materialer er imidlertid ikke så stor i det totale bilder. Det er nok en del tilfeller der betong kan bruke masser fra første knusetrinn, mens andre materialer stiller strengere krav.
Det kan gi en miljøpåvirkning. Men det er uansett selve utførelsen som utgjør mest. Betongrør kommer ikke så mye bedre ut enn andre materialer at det oppveier for miljøpåvirkningen i utførelsen.
Utslipp fra anleggsfasen med installasjon av rørledninger kan faktisk omtrent halveres fra dagens nivå ved bruk av stedlige masser. Utslipp fra omfylling merd produsert pukk oppstår i fire trinn:
- Bore og sprenge ut stein
- Knuse til riktig fraksjon, i ett eller to knusetrinn
- Transport fra knuseverk til grøftekant
- Arbeid i grøft
Utslipp fra omfylling med stedlige masser oppstår i kun ett av dem: Arbeid i grøft.
Harping og sikting av stedlige masser tar mer tid og skaper mer utslipp enn håndtering av rene, tilkjørte masser. Men grøftearbeidet må uansett gjøres. Man kan halvere utslippene ved å kutte ut leddene før grøftearbeidet, med pukkproduksjon og transport av masser.
Kutt ut de smaleste fraksjonene
Det første vi bør gjøre er å kutte ut bruken av den smaleste fraksjonen i rørgrøfter. Alle rørprodusentene sier at man helst ikke skal bruke 8-11, og at man bør bruke bredere spekter. 
8-11 er ikke en pukkfraksjon som bør brukes til rør. (Foto: Jørn Søderholm)
Overordnet er det et hovedpoeng at rør av alle materialer har et potensial til å bruke et større spekter av omfyllingsmasser. Der ligger det en stor miljøgevinst.
Vanskelig å finne informasjon
Det kan være en utfordring å hente inn informasjon om dette når man jobber med prosjektering. Sprikende, utilgjengelig og spredt informasjon var en utfordring i arbeidet med masteren.
Det er svært forvirrende, og vanskelig å finne ut hva som gjelder. Da er det enklere å si «vi bruker 8-16, så er vi ferdig med det».
Aktører kan ha krav som avviker både fra andres standarder og fra sine egne standarder. Man blir både forvirret og irritert av det. Det gjelder uansett om man jobber hos rådgiver, ledningseier eller utførende.
Rådgiver har spesielt viktig rolle
I dette bildet har vi i konsulentleddet en spesielt viktig rolle. Det er ofte konsulent som anbefaler kommunen hva man skal gjøre og bruke.
Det er absolutt viktig at konsulentene beskriver fornuftige masser. Ikke bare 8-16, som man alltid har brukt før. Man må utnytte hele spekteret av fraksjoner.
Alle rørleverandører oppgir en maksimal diameter på stein til omfylingmasser i sine leggeanvisninger. Ingen krever ren pukk.
Pukk i beskrivelser etter NS 3420
Men så har vi kommuner som benytter seg mye av beskrivelser etter NS 3420. Da vil man ha rene pukkfraksjoner som 8-16 eller 8-22. Konsulentene bruker mye klipp og lim. Da blir det fortsatt beskrevet omfyling med de dyreste fraksjonene.
Hos Statens vegvesen er det annerledes. Der er det i håndbok N200 fastslått at omfylling skal skje med maksimal steinstørrelse i henhold til rørleverandørs krav.
Å skrive master om akkurat dette temaet har gitt en sterk bevissthet for min egen del. Det har gitt faglig grunnlag og motivasjon til å stille spørsmål ved kommuners VA-normer.
Mer konservative enn miljøvennlige
Det ligger en tydelig forventning i samfunnet og bransjen til at man skal tenke miljøvennlig. I rollen som rådgiver har jeg måttet konstatere at noen kommuner er mer konservative enn miljøvennlige.
Jeg savner generelt en vilje til å tenke miljø i prosjekter, og til at man jobber mer for å velge masser med lavere CO2-utslipp. Alle ledd har noe å gå på her. Vi trenger at alle viser litt mer engasjement for miljøet enn det som foregår i praksis – også i 2023.
