Er det mulig å snakke om en miljøvennlig plastindustri? Svaret er et ubetinget ja. Selv om materialet har fått en kraftig bismak gjennom mediene på grunn av alt det bestandige avfallet som flyter rundt i verdenshavene skjer det store framskritt mot en bærekraftig framtid for plastindustrien, inklusiv rørbransjen.
Plast er et materiale med svært gode egenskaper, og bedre enn de tradisjonelle materialene. Plastproduktene blir produsert på en svært ressurseffektiv måte. I et livsløpsregnskap er det vanskelig å konkurrere med disse materialene ut fra et miljøregnskap.
I Norner lever vi av å finne de beste løsningene sammen med de ulike næringene vi jobber med. Vi lever av å gi de gode og bærekraftige rådene, men vi er ikke der at plast skal brukes over alt.
Det er eksempler der andre materialer er bedre, men det er gode grunner til at plastmaterialer er blitt viktige produkter og at vi bruker mye av det. Det handler både om pris og egenskaper, men også miljøregnskap. Rør er et godt eksempel. Måten rør nå blir installert på med PE, PP og PVC--materialene betyr en stor besparelse på klima- og miljøfotavtrykk.
Fortsatt store fotavtrykk
Dersom vi legger kalde fakta til grunn, ville det å gå tilbake til alternativene ført til enorme klima- og miljøutslipp. I forhold til media har bransjen en jobb å gjøre med å få fram faktagrunnlaget. Vi skal likevel ikke underslå at fotavtrykkene er store også i plastindustrien, og grunnen til dette er det enorme omfanget av de ulike typene plastprodukter som er i omløp. Mange tredjepartsverifiserte analyser viser imidlertid at alternativene er langt verre. Med en betydelig industri som plastverdikjeden representerer har man nå en størrelse som gjør at både industrielle og strukturelle grep kan gjøres som gir store klima- og miljøforbedringer. Fra bra eller best, til enda bedre. Det gjelder på de fleste bruksområdene, - om det er biler, emballasje, rør og rørdeler eller de mange ulike typene bygningsmaterialer.
Vi mener det er viktig at plastmaterialene er kommet på agendaen i miljøkampen, også de negative sidene. Det har ført til en bevissthet, og mange vil gjøre og gjør noe med det. Når papirposer er et alternativ i butikkene, så må kundene betale det dobbelte av plastposene. Det er faktisk helt greit. Det er dyrere å produsere en papirpose og det har et større klima- og miljøfotavtrykk. Den mest effektive og billigste løsningen er fortsatt plast. Vi må da sørge for at posene blir gjenbrukt og ikke kastet ut i naturen. Det er en oppnåelig målsetning.
Bæreposer i plast benyttes i Norge også i stor grad innen avfallshåndtering og til panteflasker. FOTO: FORTUM WASTE AND RECYCLING
Systemer, penger og holdninger
Vår utfordring blir dermed å bidra til å løse disse negative sidene ved bruken av disse materialene. Det handler i stor grad om systemer, penger og holdninger, det siste spesielt i den vestlige verden. Samtidig må vi også sørge for at råstoffet ikke havner på avveie. Altfor lenge har mange land kvittet seg med plastavfall ved å la det flyte ut i elver og vassdrag. Ute av syne er ute av sinn. Slik har det også vært i Norge for kun få 10-år siden.
Dette har plastindustrien hatt fokus på siden slutten av 90-tallet. Nå er tiden kommet til å fordele ansvar og rydde opp, ikke bare peke på andre. Det er gledelig å se globale samarbeid der hele verdikjeden samarbeider for å løse disse utfordringene i fellesskap. Et eksempel ser vi her: www.endplasticwaste.org Plastbransjen selv ønsker at vi samler inn og gjenvinner, og det pågår mye arbeid for å rette opp i negative effektene av plastmaterialene som har vokst enormt i bruk de siste ti-årene. Gjenvinning For mekanisk gjenvinning er det nå installert 8,5 millioner tonn gjenvinningskapasitet i Europa, med et mål om 10 millioner tonn innen 2025. Utfordringen er at markedet kjøper litt under halvparten av det som er tilgjengelig kapasitet, og hovedutfordringen er kvalitet.
Norner er blant forsknings- og innovasjonssentrene som nå jobber med å øke kvaliteten på mekanisk gjenvunnet plast. Foto: Tom Riis
Mekanisk gjenvunnet plast kan ikke bli like god som jomfruelig plast, men den har et betydelig lavere klimafotatrykk. Det finnes nå mekanisk gjenvunnet plast med høy kvalitet, men den er kostbar. Det er mange bruksområder der gjenvunnet plast er god nok, og det finnes også gode eksempler på bruk av gjenvunnet plast innen rørmarkedet. For mange røranvendelser er derimot kravene til kvalitet, sikkerhet og levetid derimot så høye, at her vil fremtidens materialer være basert på kjemisk gjenvunnet råvarer eller råstoff fra fornybare kilder.
Utfordringen på de ulike gjenvinningsvalgene at prisen foreløpig er høyere enn på jomfruelig materiale. Det er en merkostnad med innsamling, sortering og rensing før materialene kan settes inn i ny produksjon. Vi kan hevde at jomfruelig materiale er for billig. Den kraftige prisøkningen vi har sett det siste året for jomfruelig plastråstoff kan faktisk åpne vei for raskere innføring av gjenvunnede rørmaterialer, slik jeg ser det. Tilsvarende ser vi på plast fra fornybare råstoffkilder. Bærekraft har en verdi og den må vi være villige til å betale for.
Endringer i konkurransesituasjonen
Det er en utfordring når en entreprenør taper oppdraget på pris fordi han nettopp ønsker å benytte fornybare råstoff eller gjenvunnet plast med høy kvalitet. Da er det gledelig at flere av de ledende aktørene i bransjen ber om at det må skje endringer i konkurransesituasjonen mellom fossilt og de alternativene som kan være enda mer bærekraftige.
Rørbransjen er i en god situasjon fordi den leverer kritisk infrastruktur til fellesskapet. Offentlig sektor er den viktigste kunden og denne sektoren har sagt at bærekraft skal være et viktig element i innkjøp.
Det er dessverre et faktum at denne målsettingen ikke er fulgt opp i anbudskonkurranser. Skal vi løse samfunnets utfordringer på dette feltet må vi slå fast at bærekraft har en verdi og det har en pris. Dette er en kostnad samfunnet må være villig til å ta om vi skal nå bærekrafts målene, og nå målsetningen om at innen 2050 så skal Europa være klimanøytralt.
Det kan du lese mer om her: https://ec.europa.eu/clima/eu-action/climate-strategies-targets/2050-long-term-strategy_en
For rørbransjen i Norge er det de store kommunene som må være lokomotiver også i denne sammenhengen. Vi vet at prisene vil jevne seg ut når fornybare råstoffkilder kommer opp med gode løsninger og dermed blir tatt i bruk industrielt i stor skala.
Organisasjonen TEPPFA (The European Plastic Pipes and Fittings Association) er tydelig på at plastrør kan spille en stor rolle for å nå målene for et stort antall FNs bærekraftsmål innen 2030.
Ved å ta i betraktning hele livssyklusen, forårsaker eksempelvis PP -rørsystemet under 10-20 prosent innvirkning på miljøet sammenlignet med påvirkningen fra duktilt støpejern når de ulike klima- og miljøkategoriene i en LCA-analyse sammenliknes.
Det betyr at selv dagens rørsystemer i plast vil være et bedre miljøvalg enn alternativene, og så er bransjens langsiktige målsetning å gjøre plastløsningene med enda lavere klima- og miljøfotavtrykk tilgjengelige og mer konkurransedyktige på pris.
Livsløpsdokumentasjon
Arbeidet rundt livsløps-dokumentasjon blir avgjørende, slik at man ikke baserer sine beslutninger på hva vi har vært vant med, men hva som er det beste for miljøet, men også for helheten. Plastrørindustrien leverer produkter som skal holde i minst 100 år, og det forsterker selvsagt plastrørenes posisjon i markedet også miljømessig. Når vi har brukt energi, som er hovedutfordringen rent klima- og miljømessig, må vi sørge for at de produktene og løsningene vi lager varer så lenge som mulig. Når produktene er kommet til endt liv må vi også sikre oss gjenvinning av materialene. Her vil jeg hevde at plastmaterialene er i en særstilling som både lar seg mekanisk og kjemisk gjenvinne slik at jomfruelig kvalitet kan oppnås der det er nødvendig.
Les også: Klar for det grønne skiftet også i rørbransjen
Sirkulær plastøkonomi
Da snakker vi om sirkulær plastøkonomi. I dette begrepet ligger det at vi skal ta vare på massebalansen. Rørbransjen har høye krav til egenskaper, sikkerhet, funksjon og levetid, og her kan man ikke gå på akkord med kvaliteten. Kostnaden ved å feile er stor. Derfor jobber vi i Norner med å løse utfordringene nettopp når det gjelder kvalitet på gjenvunnet plast. Det kan også være rene håndverksmessige utfordringer i forbindelse med sveising av jomfruelig rørmaterialer. Mange vil nok hevde at det er nettopp sveisingen som er akilleshælen i rørbransjen, men det er mulig å gjøre en god jobb og sikre glimrende sveiser for den som kan sitt håndverk og har fokus på kvalitet.
Må tette igjen hullene
Klima og miljøeffekten av å måtte rense nærmest dobbelt så mye vann som det som kommer fram til forbruker, og rense dobbelt så mye avløpsvann på grunn av innlekking av fremmedvann er i seg selv en enorm klimautfordring, i tillegg til de triste fakta at store deler av verden mangler rent vann. Derfor må vi få på plass robuste løsninger, og igjen har plastrørene de egenskapene som skal til både for nyanlegg og for rørfornying.
NoDig-metodene er et godt eksempel på hvordan bransjen løser samfunnsutfordringene. Her foreligger det godt dokumenterte regnestykker på hva man sparer rent miljømessig ved å ta i bruk grøftefrie metoder. Det handler ikke bare om å unngå graving, men også redusere belastningen på andre samfunnsmessige forhold som trafikkstopp, stengte gater, næringsliv som blir hindret i sin daglige virksomhet osv. Alt dette må tas med når klimaregnskapet skal gjøres opp.
Ny prosessteknologi
Jeg mener rørbransjen har vært gode på å få fram solid miljødokumentasjon. Vi må få på plass et kretsløp der det er minst mulig tap av energi og øvrige ressurser. Vi i Norner har utviklet ny prosessteknologi for å effektivisere framstilling av materialer til plastrør til å bli enda mer ressursvennlig. Rørprodusentene i Norge har eksempelvis en stor fordel ved å kunne nyttiggjøre seg av fornybar energi.
Ute i Europa ser vi at de store internasjonale aktørene har forstått dette med bærekraftsmålene og har satt seg tøffe mål når det gjelder blant mekanisk og kjemisk gjenvinning som i fremtiden vil komplettere hverandre. Ledende aktører sitter ikke og venter på regulativer og lovendringer fra Brüssel. De ser bildet og vet at de må ha en hånd på rattet for å være i forkant av en utvikling som tvinger seg fram.
Vi ser allerede nå at kjemisk gjenvinning i et livsløpsregnskap vil kunne konkurrere ut jomfruelig produksjon, men nok en gang er det utfordringer rent prismessig. Skal vi lykkes må vi være villig til å betale noe ekstra for å nå målene om et klimanøytralt og sirkulært samfunn.
Arbeidet som nå skjer på kjemisk gjenvinning er svært viktig, og vil på sikt sameksistere med mekanisk gjenvinning. Mange store selskaper etablerer nå partnerskap i verdikjedene. Eksempler på dette er LyondellBasell, et av verdens største plast-, kjemikalie- og raffineringsselskaper og SUEZ, som er verdensledende innen miljøtjenester. De har gått sammen om å etablere et stort plastgjenvinningsfirma i Belgia, samtidig som det jobbes intensivt for å løse utfordringene innen kjemisk gjenvinning og fornybart råstoff. Tilsvarende skjer hos f.eks. Borealis, Sabic og Total. Norners egen eier, det thailanske konsernet SCG (Siam Cement Group), har kjøpt majoritetsandel i Portugals største mekaniske gjenvinningsbedrift. IKEA har investert i en gjenvinner i Nederland for å sikre seg tilgang til resirkulert PP. Vi snakker altså om en verdikjedeintegrering blant aktører som også ønsker å selge eller bruke framtidens plastråstoff.
Design for gjenvinning
For å skape økt tilgjengelighet og utjevning på pris må produkter designes for gjenvinning. Her ligger rørbransjen godt an og jeg mener produsentene på norsk jord er på offensiven på dette området. De er dyktige med grunnleggende miljødokumentasjon. Rør med fornybart innhold er på vei inn i markedet, men det er viktig at vi også lykkes med å få inn materialløsninger som tillater gjenvunnet plast og som er enkle å gjenvinne etter bruk. I rørbransjen er det en rekke produkter der gjenvunnet materiale allerede i dag er godt nok, eksempelvis drensrør, men rørmaterialer kan også gjenvinnes for bruk i andre næringer og dette ser vi gode eksempler på.
Bygg og anlegg er en stor og viktig aktør for å nå bærekraftsmålene, og vi vet at bransjen har sterkt fokus på dette i Norge. Av de fire millioner tonn med gjenvunnet plast som brukes i Europa i dag er det byggebransjen som alene tar 46 prosent.
Selv om flere nå tar til orde for at jomfruelig plast bør bli dyrere for å velge mer bærekraftige plastmaterialer der det er mulig, så er dette også utfordrende. Da kan det nemlig bli fristende å velge alternative materialer, som isolert er konkurransedyktige på pris, men ikke på bærekraft. Metaller, glass og papir er ofte dårligere løsninger i et miljø- og klimamessig regnskap, og vi kan ikke velge løsninger som gir økt klimabelastning når målet er å redusere dette betydelig. Miljødokumentasjon må ligge til grunn for våre valg og vi må nå kommunisere verdien av de bærekraftige løsningene.
Hovedbudskapet er at vi er på vei mot å lage fornybare løsninger og ta i bruk gjenvunnet råvare. Det er ikke nødvendigvis et likhetstegn mellom fornybart og bærekraft. Dette må dokumenteres, for det krever energi og andre innsatsfaktorer å omdanne fornybare råstoffkilder til de gode materialene vi trenger. Vi må for all del ikke falle for fristelsen til å grønnvaske produktene, men være presise i vår kommunikasjon om framtidens løsninger der bærekraftig infrastruktur har en verdi vi er villige til å verdsette og har et miljøbidrag vi kan dokumentere.
