2020 er tiåret hvor utslipp skal kuttes og næringer skal omstille seg. Det gjelder også plastindustrien, som leverer rør til både infrastruktur, forpakninger, bil-detaljer og mye annet. Om man leter litt ser vi at vi omgir oss med mye plast. I økende grad er det ulike plastmaterialer som transporterer drikkevann og avløp i infrastrukturen som befinner seg under bakken.
Til og med tradisjonelle rørmaterialer benytter i dag plastbelegg for å forlenge levetiden. Fordelene med plasten er at den er svært energieffektiv å produsere, og den kan formes med flere ulike teknikker som gjør at det kan produseres svært mange ulike produkter av den.
Hallingplast ligger i naturskjønne omgivelser øverst i Hallingdal, og jobber aktivt for å oppnå bærekraftsmålene både i Hallingplast og vår datterbedrift WOPAS (www.wopas.net).
Les også: Skal neste generasjon ta hele regningen?
To miljøaspekter
Når man jobber med plast er det likevel to miljøaspekter som må adresseres.
Det ene temaet er plastforsøpling. Gjennom nyhetene mates vi nærmest daglig med bilder av strender som er fylt med plast. Vi får jevnlige rapporter om hvor mye mikroplast det finnes i nærmiljøene våre. Det er virkelig forferdelig å se hvordan forsøpling ødelegger så mye natur. Likevel finnes det også lyspunkter som må nevnes. Ett av de store problemene med mye av forsøplingsplasten, og spesielt forbruksplasten, er at den er vanskelig å resirkulere. Den er gjerne blandet sammen med annen plast, og kan bestå av flere typer som ikke kan smeltes sammen for å bli nye produkter.
Plastmaterialet brytes ned til mindre bestanddeler og er på vei over i en sirkulærøkonomi.
Nå tas det imidlertid store steg i såkalt kjemisk resirkulering, hvor materialet brytes ned til mindre bestanddeler, før det blir råvare for ny høyverdig plastråvare. Med dette er plastindustrien på vei over i en sirkulærøkonomi hvor materialene kan gjenbrukes mange ganger! Se gjerne mer om kjemisk resirkulering fra to ulike bransjeaktører her:
Ikke mikroplast i drikkevannsledninger
Og om det skulle være noen tvil om plastrør slipper fra seg mikroplast kan jeg henvise til en nylig utgitt forskningsrapport fra Svenskt Vatten Utveckling som konstaterte at dette ikke er noe tema i våre drikkevannsledninger.
Et annet tema som plastindustrien nå adresserer, er kilden til plasten. De fleste vet at plast kommer fra fossile kilder. I Europa har den vanligste kilden vært Naphta. Nå har flere produsenter kommet med nye plastvarianter basert på fornybare kilder.
Spørsmålet er hvordan dette fungerer, og noen vil sikkert også spørre om dette er «gammelt nytt»? Til en viss grad er det faktisk gammelt nytt. Det brasilianske selskapet Brazchem har produsert plast basert på ikke-fossile kilder ganske lenge, men da basert på mais og sukkerroer. Dette skjer dessverre i konkurranse med matproduksjon, og er ikke en utvikling som er lett å se for seg i en verden hvor det allerede er kamp om ressursene.
Det har også vært prematurt fordi det ikke har vært gode standardiserte strukturer på plass som markedet kan bruke for å spesifisere disse materialene. Begge disse temaene er nå løst, noe som gjør at vi som plastprodusenter fremover kan tilby rør som er basert på ikke-fossile kilder.
Les også: Fremtidens VA-løsninger er her i dag
Internasjonal sertifisering på plass
Ta PP som eksempel, da dette er et vanlig materiale i grunnavløpsrør og kabelbeskyttelsesrør. Når PP skal produseres benyttes i dag fossile kilder som for eksempel Naptha. Denne crackes opp i mindre bestanddeler, hvor Propen-gass hentes ut og blir råvare for PP. (Polypropylen)
Som erstatning av fossile kilder, kan i dag vår leverandør benytte råvare til sin produksjon som er produsert på rester fra matproduksjon eller rester fra skogsindustri. Dette kan videre crackes på samme måte som Naptha for å hente ut Propen-gass. For sluttbrukeren vil det derfor ikke være noen som helst forskjell på produkter produsert av fossile og ikke-fossile kilder. Både kvalitet og levetid vil være lik som tidligere, noe som selvfølgelig er et krav med tanke på produktenes levetid. Siden det ikke er noen forskjell på produktet som kommer ut til markedet, må det være noen systemer for å håndtere dette.
Disse er allerede på plass i form av en sertifisering som heter ISCC, (International Sustainability & Carbon Certification) hvor alle produsenter må inneha et sertifikat og dessuten gjennomgå tredjeparts kontroll. ISCC er ett åpent system hvor man kan se hvem som har sertifikater, og hva de har sertifikater for. Solutions for sustainable and deforestation free supply chains › ISCC System (iscc-system.org)
Systemet bygger på såkalt massebalanse. Det betyr at du som kunde ikke kjøper et «grønt rør» hvor man vet at disse rørene er produsert på ikke-fossile kilder. Men ved å kjøpe rør fra ikke-fossile kilder med ISCC-sertifikat vil du sikre at minimum den mengden ikke-fossilt råstoff som du kjøper vil produseres bakover i kjeden. Det er med andre ord ganske likt grønne sertifikater som har vært benyttet på flyreiser.
Les også: Nordic Poly Mark - kvalitetsmerker for robuste rørsystemer med lang levetid
Grønne sertifikater
Noen av våre konkurrenter har allerede skaffet seg dette sertifikatet, og er litt lengre framme i løypa enn vi i Hallingplast er. Men dette er noe vi skal få på plass, slik at vi kan tilby markedet denne løsningen. I dag må man belage seg på å betale en god del mer for denne type rør, – men tar man en parallell til utvikling av råvarer med høyere kvalitet (PE80 – PE100 – PE100RC), så er det alltid slik at prisdifferansen blir mindre over tid når volumene går opp. Vi ser med spenning og forventning fram til å se hvordan norsk og Nordisk vann- og avløpsbransje tar imot dette nye konseptet.
I kombinasjon med større utbredelse av de grøftefrie metodene som NoDig representerer, og en rekke andre miljøtiltak er det mulig å redusere CO2-utslippene betydelig i løpet av noen få år. Her må vi stå sammen for å nå bærekraftsmålene også for vannbransjen.
Her finner du også mye god informasjon, inkludert en video, fra råstoff-leverandøren Borealis: The Bornewables™ - Borealis (borealisgroup.com)