Digitalisering av kommunalteknikk får vi ikke til

kirsti-kierulf-digitalisering-kommunalteknikk-1000

Kommunene har digitalisert i årevis. Men vann, avløp og andre tekniske tjenester får vi ikke til å digitalisere, skriver Kirsti Kierulf i Norsk Kommunalteknisk Forening. Her går hun gjennom de tre viktigste årsakene, og forteller hvordan NKF undersøker situasjonen. Hva sier undersøkelsen om vann og avløp?

Vi leser stadig om vannmålere som blir plassert ut hos innbyggere, men ikke har kontakt med nettet.

Om apper som installeres for å varsle om når renovasjonsbilen kommer, men ikke er oppdatert.

Om systemer som kommunene har for å organisere brøytingen, men som de ikke tør å dele med innbyggere fordi de ikke har kontroll på at brøytingen faktisk har skjedd.

IT i praksis

IT i praksis er undersøkelsen som måler temperaturen på digitaliseringen i offentlig sektor. Det er den mest omfattende undersøkelsen av sitt slag i Norge og utarbeides av Rambøll, IKT Norge, Digitaliseringsdirektoratet og Visma.

Men undersøkelsen sier lite om de kommunaltekniske tjenestene. Det har vi i Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) gjort noe med.

I juni 2022 begynte vi å jobbe med spørsmålene. I NKF har vi digitaliseringsforskning som et eget fagområde, med et eget fagstyre bestående av folk fra ulike kommunaltekniske områder i kommunene.

I samarbeid med Rambøll la vi undersøkelsen tett opp til IT i praksis, slik at vi kunne sammenligne svarene fra kommunalteknikerne med det som gjennom mange år har blitt undersøkt i IT i praksis.

God respons - urolig over svarene

Undersøkelsen ble sendt ut sist høst, og i løpet av oktober hadde vi fått inn så mange og så gode svar at Rambøll sa seg utrolig overrasket over responsen. Vi er kjempefornøyd med at vi har fått inn solide data, som vi kan stole på som en retningsgiver for hva som skal prioriteres.

Om vi er godt fornøyde med responsen i undersøkelsen, så er vi mer urolige over hva den faktisk avdekker. Se bare her:

Fortsatt samles det meste av data inn manuelt. Enten det er fra en plansak, en byggesak eller data om hvordan vi drifter bygg eller vei. Noen er kommet langt på området, men over 50 prosent av dataene vi trenger for å drive kommunen kommer inn fra manuelle lister og registreringer, ikke fra systemene som styrer oppgaver som blant annet ventilasjon, lås, lys, varme og vannmengde.
De som svarer på undersøkelsen oppgir at de er meget usikre på metoder for datainnsamling, og om de samler inn de riktige dataene vi trenger i kommunen.
Totalt sett er digitaliseringen svært enkel, og faktisk til mer besvær enn glede i en hektisk hverdag.

Et hovedfunn i undersøkelsen er at IT-sjefer i kommunene i stor grad mener de har kommet langt i digitalisering, mye lenger enn kommunalteknikerne mener kommunene har.

Jobber alene og i mørke

Eksempel: Hvis man spør IT-sjefer om de følger opp nasjonalkomponenter og felles nasjonale digitaliseringsstrategier, så svarer de fleste ja. Det mener de å ha kontroll på.

IT i drift av vann skal balansere mellom tilgjengelighet, enkelhet og sikkerhet. System og kommune på bildet er ikke omtalt i artikkelen. (Foto: Movar)

Men når vi spør folk på det kommunaltekniske området, så aner de fleste ikke hva det handler om.

Det er et betenkelig sprik i realitetsoppfatning, og også en indikasjon på at det sitter mange mennesker ute i kommunene som skal og bør digitalisere tjenestene sine, men ikke kjenner til nasjonale strategier.

Les også: Slik skal VA-produkter digitaliseres

Da blir de sittende litt i mørke å jobbe alene. Da blir det fort til at man digitaliserer på systemleverandørers premisser. Det er ikke nødvendigvis noe galt i det, men det ligger et stort ansvar på IT-sjefer i å opplyse sine kollegaer om mulighetene i nasjonale strategier.

To eksempler på funn i undersøkelsen. (Illustrasjon: Skjermdump fra NKF)

MinID og Altinn

Eksempelvis felles databaser og integrasjonsplattformer.

Hva jeg mener med det? Jo, for eksempel å bruke eksisterende systemer til det de er ment for:

Enhetsregisteret til firmainformasjon
Folkeregisteret til personinformasjon
Matrikkelen til stedlig informasjon
MinID til autorisering og pålogging
Altinn til all digital dialog med brukere og kunder

Hvis den informasjonen ikke finnes i vann- og avløpsmiljøet, så er man prisgitt leverandørers løsninger når man for eksempel trenger pålogging til et system.

Sikkerhet i vann og avløp

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) har pekt på uheldige svakheter i systemer som styrer for eksempel vann og avløp. Ikke minst integrasjonsplattformer som skal få ulike systemer til å snakke sammen.

Les også: Vi må slippe fram de unge i vannbransjen

I Altinn har det offentlige Norge allerede en sikker integrasjonsplattform. Kommunene har i liten grad brukt tjenester som Altinn og MinID, systemer man vet er sikre. I stedet har man innført varierende egne og innkjøpte løsninger som faktisk utsetter kommunens vannforsyning for en ukjent risiko, i en digital verden med et stadig mer alvorlig og uoversiktlig trusselbilde.

Undersøkelsen er ikke fullgod på området vann og avløp. Det må vi bare innrømme. På det området har kommunene Norsk Vann som et felles styringsorgan. Vi inviterte Norsk Vann til å være med på undersøkelsen, og å sende den ut også til deres medlemmer. Det ble ikke noe av, dessverre.

Ønsker digitalt samarbeid

Fra NKFs side har vi en åpen og stående invitasjon til Norsk Vann om å samarbeide om gode digitale løsninger på det viktige kommunaltekniske området vann og avløp. Norsk Vann er i gang med sitt eget arbeid med modernisering og digitalisering.

Vi har allerede en operativ felles digital plattform for styring av tekniske objekter. Jeg håper vi skal komme i en situasjon der vi i fellesskap kan se på løsninger som er mest mulig enkelt, effektivt, produktivt og sikkert for kommunene.

Kirsti Kierulf. (Foto: Norsk Kommunalteknisk Forening NKF)

I presentasjonen av undersøkelsen har vi helt bevisst latt være å sammenligne kommuner. Vi vet det er store forskjeller mellom kommuner. Noen er langt fremme, andre henger etter. Denne oppgaven er så stor at det viktigste er å få i gang samtaler og samarbeid, ikke peke på hvem som er gode og ikke like gode. Et "digitalt bytorg" er en metafor som har blitt brukt i utvikling av IT-systemer gjennom flere tiår. Det er akkurat like relevant i dag, som en ambisjon og pekepinn på hva vi trenger.

Tre årsaker

Digitalisering av kommunaltekniske tjenester er et stort og komplisert område. Alt for komplisert til at man kan forenkle det ned i noen få, spesifikke enkeltårsaker.

Jeg har likevel blitt utfordret til å konkretisere noen av de viktigste årsaken til at digitalisering er så vanskelig å få til. Her vil jeg peke på tre viktige faktorer:

Vi samarbeider for lite om bruk av nasjonale, felles integrasjonsplattformer. Altså systemer som Altinn og MinID, nevnt over.
Vi vil ikke gjøre nødvendige organisasjonsendringer. Politikerne styrer kommunene. De er stort sett enige om at vi må digitalisere. De de ikke forstår er at digitalisering krever endringer i hvordan vi organiserer kommunene. Helt nødvendig endringer, som det ofte er håpløst å få politisk enighet om. Der ligger den kanskje viktigste rotårsaken.
Vi kan for lite. Kommuner og kommunaltekniske tjenester styres av mennesker som ikke kan digitalisering. De får rikelige beskjeder om at digitalisering er viktig. Men de mangler kunnskap om hvordan, og de mangler grunnleggende systemer. Det gjør at for mye skjer på leverandørenes premisser.

Integrasjon og sikkerhet

Vi må samarbeide om bruk av integrasjonsplattformer. Når vi bestiller løsninger fra leverandørene må vi også stille krav til leverandørene om at de skal integrere seg. Da har vi også løst sikkerheten.

Sikkerheten er en så stor utfordring at den enkelte kommune ikke kan løse den alene.

Les også: Nissedal – liten kommune med store vann- og avløpsplaner

Når vi går sammen om disse store nasjonale plattformene får vi nok ressurser til å gjøre det. Da kan vi også koordinert jobbe med NSM og alle de andre som har den kompetansen vi trenger.

Det er en stor utfordring for organisasjonene fordi de ledes stort sett av mennesker som ikke kan digitalisering. Det gjelder også kommunene. Det er en stor utfordring.

Når vi har dialog med leverandørene innenfor bygg og eiendom, så synes de det er veldig vanskelig å forholde seg til en sjef som meg som faktisk ønsker dem velkommen. De konkurrerer, og samtidig må de samarbeide. Det er klart at det er veldig krevende, og det skjønner jeg.

Kirsti Kierulf er administrerende direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening - NKF. (Foto: NKF)

Samarbeid og konkurranse

Men dette er en felles oppgave, og det er mer enn nok til alle. Vi må bare bli bedre.

Hvorfor det er så vanskelig å samarbeide kommuner imellom når de samarbeider om alt mulig annet?

Det forstår jeg ikke. Samarbeid er ikke å starte et felles opplegg, eller å ha samme IT-løsning.

Tvert imot: Hvis du sverger til troen på at du trenger én bestemt applikasjon eller programvare for å gjøre jobben bra, da skriver du fra deg muligheter å velge den beste vannpumpen, det beste prosessanlegget eller de beste rørene for den slags skyld.

Vi må forstå at leverandørene har en innovasjonskraft som kommunene aldri kommer til å få. Vår jobb er å være den gode bestiller og innkjøper.

Det betyr blant annet at vi kan stille krav til integrasjon på plattformer som trygger sikkerhet og tilgang til datene våre.