Bergen Vann forvalter ca 55 kilometer undervannsledning, fordelt på omtrent 240 strekk. Hvordan er det å drifte undervannsledninger i et sånt omfang? Overingeniør Sigmund Skibenes orienterer om erfaringene fra Bergen. Èn type ledninger er mer utfordrende enn andre. Snart kommer et stort avløpsprosjekt i Bergen, der direkteutslipp til Fanafjorden skal vekk.
Vi i Bergen Vann forvalter vann- og avløpsforsyning til Bergen kommune og en del av Bjørnafjorden (tidl. Os) kommune. En ikke ubetydelig del av vårt nett består av undervannsledninger. En forenklet kartlegging viser at vi har 240 strekk med kommunale undervannsledninger. I tillegg kommer godt over 300 private, samt noe statlig.
Vann, kloakk og overvann
Målt i lengde har vi omkring 55 000 meter med kommunale undervannsledninger, fordelt på både vann, kloakk og overvann. De meste av dette er pumpeledninger, men det er også en betydelig andel dykkerledninger.
Vi har blitt utfordret til å si litt om typiske driftsutfordringer ved undervannsledninger i så stort omfang som vi har. Generelt kan vi si at det driftsmessige er ganske enkelt og kurant på vannsiden, og ikke fullt så enkelt på avløpssiden.
I vannledninger er lekkasjer en sentral utfordring. Eller mer presist: Å oppdage lekkasjer. Det er ikke nødvendigvis så lett å finne lekkasjer i en vannledning som ligger i vann. Det er to måter å oppdage lekkasjer på:
- Sonemåler, der vi ser at det begynner å gå mer vann gjennom.
- Ved brudd kan man også se lekkasjen på overflaten
Enkel drift av vannledning
Vi har gjennom årene hatt lite driftsutfordringer på vannsiden. Meg bekjent har det skjedd kun én gang, da en flens røk ved Nordåsvannet. Det hender et og annet forankringslodd ryker, og må monteres igjen av dykkere.
VA: Sigmund Skibenes er overingeniør i Bergen Vann.
Hvert år opplever vi 2-3 ganger at en en ledning i sjø flyter opp. Da er det egentlig luft som er hovedproblemet.
Dette er en erfaring som peker tydelig i retning av at vannledninger i sjø bør ha lufteklokker på høybrekk.
Les også: Graver ned undervannsledninger med gammel norsk metode
Avløpsledning flyter opp pga luft
På avløpssiden har vi noe større og flere utfordringer. Ved Kleiva på Bønes har vi eksempelvis en ledning med lav vannføring i forhold til dimensjonen. Der opplever vi jevnlig at ledningen fylles med luft og flyter opp.
Den synker igjen når den blir tømt for luft. Vi har også registrert at ledninger får såpass med luft i seg ved pluggkjøring at de flyter opp.
Undervannsledninger: Bergen kommune forvalter 55 000 meter kommunale VA-ledninger i sjø.
Generelt er det også viktig å være klar over at undervannsledninger alltid vil ha et lavbrekk. For avløp-dykkerledninger bør man ta spesielt høyde for svanker som vil kunne dannes langs havbunnen. Mottakspunkt for avløp-dykkerledning bør ligge lavere enn tilførselspunkt.
Steinfang oppstrøms er viktig
En avløpsledning gjennom "Storlungeren" – Store Lungegårdsvatn – ble fylt med pukk i en så stor utstrekning at det måtte legges en ny ledning til erstatning for den gamle.
Her fikk vi tydelig erfare hvor viktig det kan være med "detaljer" som steinfang oppstrøms. Vi har også sett at en av de viktigste detaljene ved prosjektering av avløpsledninger er å ha en vannpost i nærheten.
Ledninger blir pluggkjørt en gang i året – eller flere ganger for kjente problemledninger. Hvis det må kjøres til en vannpost langt unna, så går det fort en arbeidsdag. En vannpost i nærheten kan være effektivt for å få ned driftskostnadene, og samtidig oppnå en effektivt drift av ledningsnettet.
Les også: Den enkle metoden - elektrosveising av PE-rør
Rørinspeksjon enklere på land
Rørinspeksjon er også et punkt å være klar over i forbindelse med drift av undervannsledninger. Ledninger på land er mer tilgjengelige for eksempelvis kamerakjøring. Undervannsledninger må som regel heves før filming.
Brudd og større lekkasjer oppdages greit, men ikke nødvendigvis mindre lekkasjer. Typisk vil brudd på en avløpsledning i sjø kunne oppdages ved pluggkjøring, der pluggen ikke vil klare å passere bruddpunktet. I undervannsledninger som er lite tilgjengelig for rørinspeksjon med kamera kan lekkasjer i verste fall foregå i årevis. Fornying av undervannsledninger vil ikke være mulig med strømpefornying, og de må erstattes av en ny ledning ved eventuelt brudd.
Undervannsledninger med lodd som løsner er etter vår erfaring et heller lite problem. Kan hende det er en større utfordring på ledninger som ligger rasutsatt til, men det gjelder i liten utstrekning vårt nett.
Nye ledninger til Hordnes og i Fanafjorden
Nye undervannsledninger bygges etter behov, og følger aktuelle investeringer. Det siste større strekket var en del av den nye vannforsyningen til Hordnes, sør for Bergen sentrum. Dette ble bygget høsten 20 og våren 21.
Framover planlegger vi en sanering av avløp med direkteutslipp rundt Fanafjorden. Dette er et storstilt arbeid som er under prosjektering nå, og arbeidet med Fanahammeren blir et viktig prosjekt for kommunen.
HORDNES - oversiktskart.
Slik prosjekteres en ny undervannsledning
Når vi prosjekterer en undervannsledninger vil vi først kartlegge sjøbunnen og finne en egnet trasé. Havbunnen bør kartlegges, og man må få en oversikt over annen infrastruktur det kan oppstå konflikt med.
Deretter avklares landgangen for ledningen, om den skal gjøres med grøft løsmasser eller boring i fjell. Vurdering av totale kostnader er en viktig del av vurderingen av om en ledning skal gå i sjø, eller om man er tjent med at den går på land.
Spesielt på avløp er totaliteten avgjørende. En landledning kan gjerne være billigere og enklere å bygge. Undervannsledninger kan ofte være nyttige for å nå flest mulig, i arbeidet med å sanere separatutslipp.
PE vanligste materiale
Som materiale vil vi ofte bruke PE, sveiset til en ledning som vektes ned med utvendige lodd. I vannforsyningen på Hordnes var det en diskusjon om man skulle satse på klassisk PE med utvendige lodd eller SESU-XL med integrert vekting.
Les også: Viktig å bygge kompetanse på PE-rør
Inne ved landtaket ble det valgt SESU-XL. Der er det et fremtidig strandområde, og en god del flytebrygger og konstruksjoner. Derfor var ikke betonglodd så aktuelt der, og man valgte SESU-XL i stedet.
Planlegge drift i prosjektering
Ellers er det viktig med god samhandling. Vi i Bergen Vann er en stor organisasjon. Vi er 260 medarbeidere med ulik kompetanse og ulike fagområder. I et prosjekt er det viktig at planavdeling involveres tidlig.
Det er gjerne de som bestiller et prosjekt. Og det er ALLTID viktig å spille på lag med driftsavdelingen. Det er de som sitter igjen med arbeidet hvis det er noe som ikke fungerer.
INN: Innføring av plugg.
UT: Ledninger blir pluggkjørt en gang i året – eller flere ganger for kjente problemledninger.
Det er i det hele tatt svært viktig å ta høyde for driften når det planlegges nytt. Man må hele tiden være i forkant, og få med seg viktige detaljer som vannpost nær spylepunkt og steinfang oppstrøms. Det kan forebygge mange driftsutfordringer senere.
Om Bergen Vann
Bergen Vann KF ble i 2004 opprettet som et kommunalt selskap. Bystyret ønsket å opprette et selskap med fokus på kjerneområdene drift og vedlikehold av VA-anlegg. Samtidig så en for seg en utvikling av større og mer selvstendige VA-selskapet og at det over tid ville utvikle seg et eget marked for VA-tjenester.
Bystyret bestemte derfor at Vann- og avløpsetaten (VA-etaten) skulle deles:
- VA-etaten skulle ha fokus på langsiktig planlegging, utbygging og investeringsoppgaver, forvaltning av ulike forskrifter herunder gebyrforskriften samt ivareta bestillerfunksjonen overfor Bergen Vann KF.
- Bergen Vann KF skulle konsentrere seg drift og vedlikehold av VA-anleggene og optimalisere driften av disse.
I oktober i fjor ble Bergen Vann KF slått sammen med VA-etaten igjen. Den sammenslåtte etaten har fått navnet Bergen Vann. Etaten er Bergens viktigste næringsmiddel- og miljøbedrift, med det viktige samfunnsoppdraget å levere trygt og godt drikkevann samt gjennom avløpsrensing bidra til en renere Byfjord og et bedre nærmiljø.
Den nye etaten forestår alt fra håndtering av nedbør, via renseanlegg til rent vann i springen. Fra avløpsvann, via biogassanlegg til rene og trygge badevann. Drift og vedlikehold av alle VA-anlegg i Bergen og Os, og strategisk planlegging og prosjektering av fremtidens VA infrastruktur og morgendagens arealplanlegging.
