Arendal kommune har levd med en alvorlig sårbarhet i vannforsyningen i over 50 år. Nå legges ny ledning. En krevende elvekryssing gikk så kjapt at byggherren nesten gikk glipp av det.
ARENDAL: Den nesten én meter brede vannledningen lå klar på bredden i Nidelva. I elva var vannstanden for anledningen senket av NVE. Tankbiler sto klare med rent drikkevann for å gi en kontrollert senking.
En 60-tonns gravemaskin trakk på den ene bredden, tre 30-tonnere samløftet på den andre siden og en 20-tonns langgraver på lekter midt i elva sto klar til å styre ledningen ned i grøften på elvebunnen.
Ledningen hadde sugd seg litt fast til underlaget, og måtte "overtales" til å slippe taket. Men etter det gikk det så fort at prosjektsjefen hos byggherren nesten gikk glipp av høydepunktet med elvekryssingen.
– Haha, ja det gikk på ti minutter. Jeg ble faktisk overrasket over hvor smertefritt det gikk, sier prosjekteier Asgeir Øybekk i Arendal kommune.
Asgeir Øybekk, her på Hallingtreff. (Alle foto: Jørn Søderholm)
Bak de ti minuttene ligger flere års planlegging, og over 20 års arbeid med å få gjennomslag for et prosjekt kommunen lenge har ventet på.
Tre 30-tonnere i samløft på den ene siden av elva.
50 år med én ledning
Arendal kommune har i dag én hovedforsyningslinje fra Rore vannbehandlingsanlegg til byen. Den består av to segmenter fra 1970–72: Ca 10 km Premo-ledning i forspent betong og 10 km støpejernsrør. Det finnes ingen alternativ ledning.
Arendal er den eneste norske kommunen som fortsatt er avhengig av en Premo-ledning som primær transportledning. Stavanger/IVAR og Porsgrunn hadde tilsvarende ledninger fra samme periode, og har begge faset dem ut.
Les også: Hasteboring under Nitelva reddet vannforsyning
Konsekvensene av et brudd er alvorlige. Slår det til før første høydebasseng, er alle innbyggere uten vann. Samlet bassengkapasitet tilsvarer knappe to døgn normal forsyning. I praksis har kommunen ett døgn på å lokalisere og håndtere bruddet. Den eksisterende ledningen krysser dessuten Nidelva på flere steder uten å være nedgravd. Ved stor flom kan det i verste fall bety opp mot én måned uten vann for Arendals innbyggere.
Øybekk begynte i kommunen i 1998. Prosjektet har fulgt ham siden.
– Jeg har strevd med å få til aksept for dette i 20 år. Midler har vært prioritert til andre ting, sier han.
60-tonner på motsatt side av elva klargjør landtak før trekking.
Fem etapper, to ferdig
Utbyggingen av ny hovedledning er delt i fem etapper. Den første er gjennomført, og nummer to er nå under gjennomføring, begge med Heldal Entreprenør som utførende.
Den første etappen – geografisk sett den midtre delen av traseen – ble prioritert på grunn av høy risiko, med marine avsetninger, rasfarlig terreng og raviner med kvikkleire. Strekket er på 3 600 meter og er nå ferdigstilt. Der ble ledningen lagt med PE, med Asplan Viak som rådgiver.
Les også: Sarpsborg bygger VA for fremtiden – krysser glomma med SESU-XL
Den andre etappen – den vi skriver om her – går fra Rore behandlingsanlegg til Lindtveit høydebasseng. Geografisk den første delen av traseen, ca. 3 600 meter i DN900. Oppstart var april 2024, med planlagt ferdigstillelse april 2027.
Ledningen "overtales" til å slippe taket i underlaget.
Det er denne etappen Nidelva-kryssingen tilhører. Traseen går gjennom både Grimstad og Arendal kommuner og krevde full reguleringsplan.
Til sammen utgjør de to første etappene ca. 7 km ny ledning. Gjenstående er ca. 9 km, fordelt på etappe 3–5, med byggestart planlagt tidlig 2028 og en byggetid på anslagsvis fire år. Reguleringen av den siste delen er krevende. 15–16 fagrapporter er utarbeidet, hvorav 13 knyttet til miljø og kulturminner. Blant annet er det gjennomført arkeologiske registreringer i regi av fylkeskommunen langs deler av traseen.
Begge de gjennomførte delene er lagt i PE. Øybekk er godt fornøyd med materialvalget.
— Vi har hatt svært gode erfaringer med PE på begge strekningene — sveising, trykkprøving og utførelse har vært gjennomgående bra, sier Øybekk.
Ledningen etter hurtigturen over elva, sett ovenfra.
Hvorfor SESU-XL
For selve Nidelva-kryssingen ble det valgt SESU-XL fra Hallingplast — et PE-rør med integrert vekting integrert i rørveggen mellom inner- og ytterrøret. Det er et rør spesielt beregnet for sjøledninger og elvekryssinger.
Begrunnelsen var praktisk: en konvensjonell PE-ledning med påmonterte lodd ville vært vanskelig å senke kontrollert i en elv med strøm. Ledningen ville kunnet drive av gårde under senkingen.
— I stillestående vann kan vi la lange PE-ledninger flyte mens vi monterer loddene. Det går ikke i elvekryssing, sier Øybekk.
SESU-XL løser dette ved at egenvekten er bygget inn i røret selv. Anleggsleder Werner Krath i Heldal Entreprenør har erfaring med sjøledning, men ikke tidligere elvekryssing med denne rørtypen.
Werner Krath i Heldal Entreprenør AS.
— Tyngde er den viktigste praktiske utfordringen. Men skal du vekte en ledning, er det tungt uansett hvordan du gjør det. Utover det fungerte SESU-XL greit å jobbe med, sier Krath.
Med SESU-XL slipper man også ulempen med utvendige lodd som tar mye plass. Den ferdige ledningen i elvekryssingen ligger i en grøft på elvebunnen.
Sveiset SESU-XL-ledning, klar til trekking.
En lærdom om stivhet
Én erfaring fra prosjektet er verdt å ta med videre for andre som skal prosjektere tilsvarende kryssinger: SESU-XL i store dimensjoner er stivere enn konvensjonell PE. Røret har tre lag — innerrør, ytterrør og fylling mellom — og stivheten øker med dimensjonen.
Landtakene var prosjektert med en bøyeradius på 60 ganger diameteren. I praksis viste det seg å være for lite. Ledningen lot seg ikke legge naturlig ned i grøften i begge ender.
Les også: Slik la Lyse fiber gjennom fjell og våtmark, med minimale inngrep
– En lærdom er at du må gi røret mer rom i landtakene. Større radius og slakere vinkel. Da går det av seg selv, sier Krath.
Løsningen ble ekstra masser under røret og matter over. Etter kontroll fra dykker ble løsningen godkjent av byggherre. Øybekk mener dette er en erfaring hele prosjektgruppen tar med seg.
— Vi fikk en god løsning til slutt. Hadde vi tenkt mer på stivheten i landtakene fra starten, hadde vi spart oss noe arbeid, sier Øybekk.
Ledningen ligger klar til å trekkes det siste stykket over Nidelva.
Et steg mot en tryggere by
Den nye ledningen løser ikke reservevannforsyningen for Arendal. Det er et eget spor, med samtaler pågående mellom Arendal, Grimstad, Lillesand og Kristiansand om felles løsninger.
Det den gjør, er å sikre at den ordinære forsyningen fungerer pålitelig. Uten å være avhengig av ledninger som er over 50 år gamle og ligger ubeskyttet i en elv.
For Asgeir Øybekk, som har jobbet med dette siden han begynte i kommunen, er elvekryssingen et konkret steg i riktig retning.
– Vi må først sikre vannet fra vår ordinære vannforsyning. Så kan vi begynne å tenke på reservevannforsyning.
Ti minutter tok det å krysse over Nidelva med denne viktige delen av Rore-Lindtveit-ledningen. Det tok veldig mye lengre tid å planlegge den.
Arendal kommunes nye hovedledning legges av Heldal Entreprenør. Hallingplast leverer SESU-XL til Nidelva-kryssingen.
