Norske kommuner står foran et kjempeløft. Og de bygger VA på mer enn 350 forskjellige måter. Les hva Julie M. Brodtkorb i MEF mener er veien til en fornuftig VA-standardisering.
Norge står foran en av sine største infrastrukturutfordringer noensinne. Kommunene må investere over 400–500 milliarder kroner i vann og avløp de neste 20 årene.
Samtidig stiger gebyrene dramatisk – hele 57 prosent på bare fem år. Mye tyder på at økningen fortsetter.
Likevel bygger vi fortsatt VA-anlegg på mer enn 350 forskjellige måter. Hver kommune har sine egne krav, tekniske løsninger og dokumentasjonsformer.
For entreprenørene betyr det mer byråkrati, lengre prosjekttid, høyere kostnader og i verste fall dårligere kvalitet. Det er vanskelig å se noen faglig grunn til at vi skal fortsette slik.
Vannstandard, men mangler standard
Norsk Vann har tilbudt en frivillig vannstandard siden 2003, men fordi kommunene står fritt til å legge inn egne særkrav, har vi fortsatt ikke en harmonisert praksis. Etter 22 år bygger vi fortsatt ulikt, og kommunegrenser er tekniske barrierer.
– Norge bygger VA på mer enn 350 forskjellige måter, sier Julie Brodtkorb. Bildet er fra Bergen. (Foto: Jørn Søderholm)
Hvis vi skal klare å forbedre Oslofjorden, gjennomføre nytt avløpsdirektiv, ta igjen vedlikeholdsetterslep og i tillegg klargjøre infrastrukturen for regjeringens 130 000 nye boliger, må vi bygge likt i hele landet.
Derfor trenger Norge en nasjonal teknisk forskrift for VA.
Les også: Hallingtreff 2026 satte fingeren på et presset VA-marked
Unødig byråkrati og kurs uten verdi
Samtidig drukner entreprenører i kurs og resertifiseringer som ikke gir reell verdi. Fagfolk som jobber i grøfta hver dag lærer lite av å repetere det samme på kurs med jevne mellomrom, og kostnadene veltes tilbake på bedriftene.
Kompetanse bygges best i arbeidet, ikke i unødvendige repetisjonskurs. Bedre grunnopplæring og færre resertifiseringskrav vil gi mer tid og ressurser til faktisk produksjon. Dette gjelder blant annet resertifisering på elektromuffe-sveis.
Også ressursbruken rundt prosjektene må bli smartere. I dag fraktes masser altfor langt fordi kommunene mangler arealer for lagring og håndtering, noe som både øker kostnader, utslipp og slitasje på veiene.
Les også: MEF: ADK er bra – bortsett fra én ting
Venter på lov for bedre massehåndtering
Staten har foreslått lov- og forskriftsendringer som vil bedre massehåndteringen, men de er fortsatt ikke gjennomført.
En veileder alene er ikke nok. Det samme gjelder bruken av rådgivere, som i enkelte prosjekter vokser langt utover behovet. Det er rom for langt mer effektiv og økonomisk drift også i kommunene.
På toppen av dette øker dokumentasjonskravene raskere enn anbudsbudsjettene. Når enkelte kommuner krever 360-graders filming av hver sveis, så er det et tegn på at kravene ikke står i forhold til det som faktisk trengs.
Innvendig vulst i en PE-ledning. (Foto: Marius Bjerkedal og Jørn Søderholm)
Mindre, men mer presis dokumentasjon vil gi langt bedre effekt.
Les også: Bransjedirektører i felles løft for vann og avløp
Konflikter koster mye penger
Entreprenørene peker også på konfliktnivået som en betydelig kostnadsdriver. Altfor mye tid går med til å finne skyld i stedet for løsninger. Et bedre samarbeid mellom kommuner og entreprenører vil spare tid, penger og frustrasjon.
F.v. Julie Brodtkorb i MEF, Øystein Olimb i Olimb Anlegg AS, Roger Trøsviken i Eco Drilling AS og Sondre Dammen i Steg Entreprenør AS. Møteleder Borghild T. Folkedal helt t.h.
Alt dette peker i samme retning: Skal vi løse de enorme VA-utfordringene Norge står overfor, må vi slutte å gjøre alt forskjellig. Vi trenger én nasjonal VA-forskrift, færre resertifiseringer, bedre massehåndtering, riktige krav til utførende fagpersoner, enklere plan- og byggesaksprosesser og et lavere konfliktnivå.
Det er på tide å bygge smartere – ikke mer komplisert.
