Den har tatt flere år å lage, og mange har ventet mer eller mindre tålmodig på den. Nå er Vannstandard endelig publisert og klar til bruk. Hva er egentlig Vannstandard? Hva er nytt – og hvorfor? Prosjektleder Gjertrud Eid i Norsk Vann orienterer om tre viktige forskjeller på nye Vannstandard og tidligere VA-norm og VA/Miljø-blad.
Vannstandard.
Om du har jobbet i nærheten av vannbransjen de siste årene, så har du sikkert hørt om den ganske lenge. Kan hende du også har ventet på den.
Det har vært et langvarig arbeid med Vannstandard, med mange mennesker og instanser involvert. Norsk Vann har brukt mye tid på arbeidet med Vannstandard.
Først med det faglige og juridiske innholdet, og det siste drøye året med den tekniske publiseringsløsningen. I mars ble den endelig publisert.
– Vi vet at mange i bransjen har ventet på Vannstandard. Dere har vært tålmodige, rause og greie med oss i ventetiden, og vi har fått lite pes. Det er vi veldig glade for. Det var med stor glede og stolthet vi publiserte Vannstandard i mars. Vi har i tiden etter brukt mye tid på å informere og gi brukerne en innføring i den, sier Gjertrud Eid.
Gjertrud Eid. Her på Arctic Entrepreneur 2024. (Foto: Runar F. Daler, Anleggsmaskinen)
Hun er rådgiver i Norsk Vann og prosjektleder for nye Vannstandard.
Dette er Vannstandard
Vannstandard er kommunens verktøy for å kommunisere hvilke krav som gjelder for etablering og drift av vann- og avløpsanlegg i den enkelte kommune.
I tillegg er Vannstandard et oppslagsverk for vannbransjen som viser:
- sentrale krav fra lovverket
- standardiserte krav fra Vannstandard
- eventuelle lokale krav stilt av den enkelte kommune
– Det er en krevende øvelse for kommunen å komme i posisjon til å stille krav til vann og avløp på en lovlig måte. Vannstandard hjelper kommunen med hvilke krav som kan stilles til ulike anleggstyper, hvordan krav kan stilles og til hvem kravene kan stilles, sier Eid.
Hun er utdannet kommunalkandidat fra Høyskolen i Oslo og Akershus og skogingeniør fra NTNU. Hun har vært ansatt i Norsk Vann siden 2012, og jobbet før det som ingeniør innen VA og miljø i kommunene Gran og Hamar.
Stor vannledning legges i Glomma for Sarpsborg kommune, høsten 2023. (Foto: Jørn Søderholm)
Vannstandard erstatter de to tidligere produktene VA-norm og VA/Miljø-blad. De har på hver sine måter vært viktige rettesnorer for kommuner og andre i vannbransjen, og er nå slått sammen til nye Vannstandard.
Les også: Kommunen som pådriver for nye VA-prosjekter
Historien om normen for vann og avløp
Norsk Vanns VA-norm ble lansert i 2003. Den var i Norsk Vanns eie hele tiden, men driften var satt bort til Stiftelsen VA-Miljøblad.
VA-normen bygde på og var integrert med VA/Miljø-bladene. VA/Miljø-bladene var eid av “Stiftelsen VA-Miljøblad”, som ble stiftet av Norsk Kommunalteknisk forening (NKF) og Norsk Vann i 1996.
Formålet ved etableringen av va-norm.no var å ha en felles nasjonal norm for vann og avløp, hvor struktur og tekniske løsninger var standardisert. Va-norm.no var fleksibel slik at nødvendige lokale tilpasninger var mulig. VA-normen bygde på og var integrert med noen av VA/Miljø-bladene.
Utblokking og inntrekking av vannledning for kommune på Østlandet. (Foto: Jørn Søderholm)
VA/Miljø-blad var veiledende normer for vann, avløp og miljøspørsmål, som ble utarbeidet med støtte i det kommunaltekniske brukermiljø. Det ble utgitt ca. 120 VA/miljø-blad, hvorav ca. 35 var knyttet til VA-normen. Det ble utarbeidet VA/Miljø-blad for prosjektering/planlegging, utførelse og drift, herunder også saksbehandling.
I september 2017 ble det inngått en intensjonsavtale mellom NKF og Norsk Vann. Formålet var å utvikle ett helhetlig produkt på bakgrunn av VA-norm og VA/miljø-blad og finne en hensiktsmessig betalingsmodell. Stiftelsen VA-Miljøblad opphørte etter en lang prosess i 2021. Midlene som Stiftelsen eide ble overført til Norsk Vann og øremerket utvikling av et erstatningsprodukt: Vannstandard.
Nå i 2024 åpnet altså Vannstandard i form av nettstedet vannstandard.no.
VA-norm + VA/Miljøblad = Vannstandard
Vannstandard bygger altså på VA-norm og VA/miljøblad. Den første forskjellen fra før til nå er at de to er samlet på ett sted. Det er er også innført et tydeligere skille på hva som er krav og hva som er veiledning.
Les også: Stor undervannsledning skal forsyne nye Fornebu med vann
Det var ikke alltid lett å finne ut av i VA-norm og VA/Miljøblad.
En annen viktig forskjell er en større grad av nasjonal standard. Tidligere har det vært mange lokale krav under VA-normen. Nå oppfordrer vi kommunene til å se stort på det, og være restriktive med bruk av lokale krav. Dette er en viktig forskjell, og en av de store gevinstene med nye Vannstandard.
– Hvorfor?
– Det du gjør mange ganger blir du mye bedre på enn det du gjør bare av og til, sier Eid.
Hun mener det vil være mye mer effektivt for foretakene i vannbransjen – rådgiverne og entreprenørene – om man kan utforme og bygge VA-anlegg mest mulig likt hver gang. Hvert avvik fra normalen er et grep man ikke er trent på. Det øker faren for feil, og det blir mer jobb med prosjektering og utførelse.
– Jo flere avvik fra normalen, jo mer jobb og jo dyrere blir det – uten at kvaliteten nødvendigvis blir bedre. Å redusere antallet lokale særkrav var et viktig mål allerede fra starten av jobben med det faglig innholdet, sier hun.
Flere felles nasjonale krav - færre lokale
Norge er et langt land med stor variasjon i geografi, behov og infrastruktur. Enkelte steder vil det være behov for lokale tilpasninger, og den tekniske løsningen i Vannstandard håndterer også det. Vi oppfordrer på det sterkeste kommunene til å bruke felles, nasjonale krav i størst mulig grad. Det er fortsatt opp til kommunene å avgjøre om man vil bruke lokale krav, eller la det være.
– Det er fortsatt mulig å legge inn lokale krav. Med nye Vannstandard er det mindre grunn til å gjøre det, sier Eid.
Den tredje forskjellen ligger i det juridiske landskapet. Her har man gjort en opprydding Norsk Vann mener er viktig. Det handler om kommunenes rolle i vann og avløp, og to "hatter" som er viktig å holde kontroll på. Alle kommuner kan bruke Vannstandard til egne prosjekter, akkurat som den er publisert nå. Da er kommunen ledningseier, og skal bestille en tjeneste.
Men den samme kommunen kan også bruke Vannstandard som verktøy til å stille krav til private som bygger hovedledninger kommunen senere skal overta. Da er kommunen en myndighet.
Les også: Rør-i-rør i kampen mot vannlekkasjer
– Det er et viktig skille, og en forskjell det er viktig å være bevisst på. Det skillet er nå ryddet opp i. Nå må alle som bruker Vannstandard gjøre noen obligatoriske valg når man logger inn, nettopp for å klargjøre dette skillet, sier hun.
Verktøyet Vannstandard
Denne avklaringen er også et eksempel på at nye Vannstandard er noe mer enn "bare" en nettside som viser krav og veiledning: Den har blitt et verktøy som gjør det lettere for kommunene å holde seg på riktig side av lovgivningen i forvaltningen av vann- og avløpsnettet.
Nye Vannstandard er ikke særlig mer omfattende enn tidligere VA-norm og VA/Miljø-blad. Den handler om de samme tingene. Vannstandard er imidlertid ikke helt ferdig. Vannstandard skal når den er ferdig omfatte følgende anleggstyper:
- Hovedledninger
- Mindre avløpsanlegg, avgrenset til kapittel 12 i forurensningsforskriften
- Olje- og fettutskillere avgrenset til forurensningsforskriften kapittel 15 og 15 A-4
Den nå publiserte delen tar opp hovedledninger. Mindre renseanlegg samt olje- og fettutskillere kommer senere.
Siden publiseringen i mars har Norsk Vann hatt flere hundre deltakere med på webinarer for informasjon og innføring. Mange har reagert, i all hovedsak positivt.
– Fagfolk fra kommuner rundt om i landet er glad for at det er ryddet opp, har blitt mer oversiktlig og at alt er samlet på ett sted. Nå kommer den viktige tiden der Vannstandard skal tas i bruk. Det gleder vi oss til, sier Gjertrud Eid.
