I fire år har Thomas Breen vært vannbransjens fremste talsmann overfor media, politikere og samfunnet. Nå slutter han som direktør i Norsk Vann. Hva tar han med seg etter disse årene? Og hva sier han til oss som skal drive bransjen fremover?
For fire år siden begynte jeg i jobben som direktør i Norsk Vann. Noe av det jeg husker best fra den første tiden er hvor lite jeg skjønte av VA. At jeg manglet detaljkunnskap på det området var jeg fullstendig klar over på forhånd, men jeg manglet også en forståelse av hvor godt regulert VA-bransjen er – uten at noen utenfor vet det.
Jeg har jobbet mange år i politikk, på alle nivåer fra kommune til Stortinget. Jeg er ganske godt kjent med de ulike typer regelverk som gjelder i kommuner.
Men vannbransjen har vært litt "hemmelige tjenester", og snakker lite med folk utenfor om det.
Fra Norsk Vann til politikk
Nå i vår slutter jeg i Norsk Vann, og går tilbake til politikk på fylkesnivå. Det har gått litt trått med mitt kjære parti – Arbeiderpartiet. Man kan velge om man skal bli sittende i sofaen og furte, eller gjøre noe med det. Jeg har valgt det siste.
Hvem som helst kan ta på seg et politisk verv. Som arbeidstaker har man rett til permisjon for å ivareta politiske verv. Norsk Vann er en spesiell organisasjon, med både faglig arbeid og mye interessepolitikk.
Thomas Breen, avtroppende direktør i Norsk Vann. Her i "sofaprat" med Kristin Jenssen Sola (t.h) fra Asker kommune og May Rostad i Kinei AS på Norsk Vanns årskonferanse 2022. (Foto: Jørn Søderholm)
Det krever tydelighet i hvilken hatt man har på seg. Som direktør i Norsk Vann må det aldri finnes noen usikkerhet om man snakker på vegne av Norsk Vann – eller om man snakker partipolitikk. Da det ble på tale med en retur til politisk arbeid valgte jeg derfor å si opp tidlig i fjor, selv om jeg ikke visste før i november om jeg ble nominert.
Når jeg først hadde sagt ja til å returnere til partipolitikk ville det heftet ved min rolle som direktør i Norsk Vann. Derfor var en "clean cut" viktig.
Les også: Bransjedirektører i felles løft for vann og avløp
Det gjorde det også enkelt for styret å sette i gang en god prosess for å finne en god person til å fylle direktørrollen. De kunne etter min mening knapt funnet en bedre person til det enn Ragnhild Aalstad. Kommer tilbake til det om litt.
Fra politikk til Norsk Vann
Da styret ansatte en politiker uten bransjeerfaring, så brøt det veldig med historien. Oppdraget jeg fikk av styret var å posisjonere Norsk Vann mer i den politiske sfæren. Det var nødvendig, og er også en av de viktigste tingene Norsk Vann må fortsette med. Det samme gjelder overfor forvaltningen.
Norsk Vann har på vegne av kommunene alltid hatt god kontakt med departementsstrukturen og relevante direktoratet. Den forbindelsen var godt etablert. Tilsvarende mot medlemmene – altså kommunene – har organisasjonen alltid hatt god kontakt med kjernepersonell som VA-sjefer og operatører i kommune. Men man har manglet gode relasjoner til kommunaldirektører og ordførere.
De siste årene har vi i Norsk Vann bygget en god posisjon mot sistnevnte på vann og avløp, sammen med Kommunenes Sentralforbund. KS er suverent best på myndighetskontakt av organisasjonene i kommunal sektor, men har tidligere ikke vært særlig opptatt av vann og avløp. En viktig del av mitt oppdrag har vært å styrke kontakten mellom Norsk Vann og KS:
Visste lite om VA
Da jeg begynte i Norsk Vann visste jeg altså ennå ikke hvor lite jeg visste om VA. Det samme gjelder faktisk folk flest utenfor sektoren. VA er en introvert bransje som lever godt med lite oppmerksomhet. Med selvkostprinsippet som drivkraft har hjulene tikket og gått, fra år til år. Det holder ikke lenger.
Vann og avløp i kommunene har ikke rigget seg for det som nå kommer, og er på hæla. Investeringsbehovene hoper seg opp, kompetansebyggingen går sakte og bransjen har en tiltagende kapasitetsutfordring.
VA er en bransje der offentlige oppdragsgivere er særlig tett integrert med et privat leverandørmarked. 70 prosent av gebyret innbyggerne betaler går ut til innkjøp i det markedet.
Thomas Breen, avtroppende direktør i Norsk Vann. (Foto: Jørn Søderholm)
Vi vet at både den offentlige og den private delen av bransjen vil slite med kapasitet i årene fremover. Det gjelder absolutt alle, over hele landet. Det gir seg utslag i noen interessante trekk, med standardisering på nye områder.
Rådgiverne snakker annerledes nå, og åpner mer for standardisering.
Rørprodusentene har lenge standardisert sine produkter. Nå kommer også en standardisering av hvilke valg hver enkelt anleggseier må gjøre.
Kommuner er villige til å legge bort sine egne normer, og bruke mer standardiserte løsninger.
Les også: Slik skal VA-produkter digitaliseres
Ønsker og trenger standardisering av vann og avløp
Vi i Norsk Vann har en god stund fått kjeft fra alle ledd i bransjen for at vi ennå ikke har fått ut endelig versjon av nye Vannstandard. Det skjedde ikke for fire år siden, for å si det sånn. Nå ser vi at kommunene spør etter Vannstandard, og ønsker å benytte standardiserte løsninger i mye større grad enn før.
Det vil få konsekvenser for leverandører av både materialer og tjenester innen prosjektering og utførelse. Standardiseringen vil gjøre det betydelig enklere å levere til kommunene.
Les også: Fra elendighet til effektiv organisering av vann og avløp
Vi står foran en boom på VA-området, og den har allerede begynt. Gebyrene i kommunene har økt i snitt 20 prosent siden i fjor, og det skyldes i all hovedsak investeringer. I sine langtidsplaner har kommunene doblet og flerdoblet investeringstakten. Så her er det bare å brette opp ermene og gå på jobb.
Topp 3 fra tiden i Norsk Vann
Tiden som direktør i Norsk Vann har vært en stor, stor glede hele veien. Dette har vært de tre beste opplevelsene ved disse årene:
- Folkene
- Norsk vanns posisjon
- Bevissthet om vann og avløp
For det første: Folkene. Mest åpenbart de dedikerte fagfolkene som kjennetegner hele bransjen. Det er folk med en ekstrem faglig integritet. Hvert eneste menneske jeg har møtt, sett og hørt om setter faglighet høyt.
Det kjennetegner alle deler av bransjen, og utgjør en kultur med et særdeles godt utgangspunkt. Ja, vi har fortsatt utfordringer. Ja, det leveres fortsatt for mange anlegg med lekkasjer. Men viljen til å levere godt er enorm.
For det andre: Posisjonen Norsk Vann har som nasjonal organisasjon. Våre medlemmer dekker 96 prosent av innbyggerne i Norge. Det finnes ingen usikkerhet om hvem som er den nasjonale organisasjonen på dette området.
Men Norsk Vann har fortsatt behov for å bredde seg ut. En av tingene jeg trodde vi skulle ha kommet lengre på nå er vannsenteret på Ås. Det har vært en seig prosess, og viser at spleising ikke er lett. Jeg skulle ønske den private eierandelen fra næringen i bransjen hadde vært større.
Les også: Slik blir det nye vannsenteret på Ås
Nå håper jeg bare at bruken av senteret blir et virkelig felles løft. Hvis vi greier det, så blir det enklere å se for seg eksportinntekter til den private delen av bransjen.
For det tredje: Bevisstgjøring av temaet vann og avløp. Det er en kritisk viktig infrastruktur som ingen nasjonale politikere har snakket om på 40 år. Nå kommer det inn politiske programmer hos flere partier, også på Stortinget.
Det har vært en artig reise å drive skolering av den nasjonale politikken disse årene. Det er et arbeid som aldri må slutte, men som har et helt annet utgangspunkt nå.
Nasjonalt ansvar for VA
En av tingene vi har snakket mye om er behovet for et overordnet organ med nasjonalt ansvar for vann og avløp. Kommer det noen gang? Vet ikke.
Thomas Breen på scenen under Norsk Vanns årskonferansen høsten 2022. (Foto: Jørn Søderholm)
Det kan hende det tvinger seg fram et overordnet organ, et "infrastrukturdirektorat". Med ansvar for samhandling mellom vei, vann, avløp, el og telekom. Det foregår for mye separate arbeider og oppattarbeid med legging av ledninger. Det må være koordinert, og det er vanskelig å få til uten en sentral styring.
Heldigvis snakker vi mer i den gata nå enn før.
Tidligere har det vært fokusert på at vi bør ha en "vannminister", men vi har prøvd å utvide det perspektivet. Nå rett før jul ble det oppnevnt en tverrdepartemental gruppe med departementsråder fra helse, kommunal, energi og miljø. Sammen skal de koordinere vann- og avløpsområdet, med mål om å få slutt på at det arbeides stykkevis og delt.
Den største forskjellen på vann- og avløpsfronten rundt om i Norge fra fire år siden til nå er det generelle kunnskapsnivåvet om investeringsbehovene. Der har mye skjedd bare siden sommeren 2022, og bildet er et helt annet enn da jeg begynte. Da hadde vi også en investeringsrapport i Norsk Vann, men den var liten kjent.
Oppmerksomhet hos media og politikere
I diskusjoner om kostnader har jeg brukt minst tid på bransjens egne folk. I stedet har jeg prioritert media, kommunedirektører, Stortinget og regjeringen. Det har vært en "gamechanger".
I siste budsjettrunde har mange flere kommuner fått godkjent sine investeringsbeslutninger, selv med gebyrøkninger på 20 prosent jevnt over og noen helt opp mot 40 prosent økning. Behovet har vært kjent i bransjen lenge, men er nå mer allment kjent.
Min etterfølger Ragnhild Aalstad begynner i Norsk Vann i april. Hun kommer fra beredskapsetaten DSB, og er et veldig spennende valg til jobben av to grunner:
- Hun har vist gode lederegenskaper, blant annet i Forsvarsbygg og DSB.
- Hun har en fingerspissfølelse på departementalt språk. Bedre enn de fleste kan hun kommunikasjon mellom byråkrati og politisk ledelse. Det er viktig for å få effekt av baller som har begynte å rulle.
Hun mangler tung VA-kompetanse, akkurat som jeg. Det er ikke så farlig. Norsk Vann og medlemsmassen er fullt av folk med solid fagkunnskap. Hun tilfører en departmental forståelse som vil utgjøre en forbedring fra meg, spesielt i møte med byråkrater. Jeg er utålmodig, og det er ikke alltid jeg orker å holde igjen. Da kan det bli litt trykket stemning i møte med byråkrater. At Ragnhild kommer inn med et nytt ansikt og god byråkratisk erfaring kan bidra til enda bedre relasjoner med byråkratiet.
Det trengs: Det blir nemlig ikke lett å være Miljødirektoratet de neste fire årene med EUs nye avløpsdirektiv under innføring.
Det viktigste framover
Noen har spurt meg hvilke råd jeg vil gi min etterfølger Ragnhild Aalstad. Svaret: Ingen som helst. Hun har mer enn godt nok grunnlag til å gå inn i jobben. Vi får en kort periode der vi skal jobbe sammen. Der blir min viktigste oppgave å overføre noe av nettverket, med spesiell prioritet på det gode forholdet til KS og kontaktene fra det nasjonale politiske miljøet.
Det aller viktigste dreier ikke om organisasjoner eller enkeltpersoner, men om helheten og oppmerksomheten på vårt område ute i samfunnet. Vann og avløp er den mest kritisk viktige infrastrukturen vi har. Uansett hva du sammenligner med. Det generelle kunnskapsnivået i bransjen er lavere enn i sammenlignbare bransjer. Det må vi gjøre noe med, for å få inne unge folk og greie kommende investeringer.
Vi har et unikt fortrinn når det gjelder rekruttering av unge, kunnskapsrike mennesker: Hos oss jobber vi med REELL bærekraft hver dag. Vi må bare få det tydeligere frem. Kampen om arbeidskraften blir nemlig den største og viktigste kampen framover.
- Vi må tenke nytt.
- Vi må åpne oss opp og ut.
- Vi må invitere ungdom inn, fortelle hvordan og hvorfor vi gjør det gjør, og hvor mangfoldig hverdag vi har hos oss.
- Vi må forklare om rørene vi leverer.
- Men enda viktigere: Vi må fortelle om samfunnsoppdraget.
Til alle i bransjen: Tusen takk for at dere tok godt imot meg. Takk for alt dere har lært meg om Norges viktigste infrastruktur.
.jpg)
