Vannlekkasjene i norske kommuner varierer fra 20 til 50 prosent. Forbrukerne betaler dermed for en vare de ikke får fullt ut. Pasienten er alvorlig syk som følge av brudd og «blødende sår» i rørsystemet.
Statistikken beviser at lekkasjene i norsk ledningsnett koster samfunnet store summer. Derfor må vannlekkasjene angripes på en rask og god måte. Jeg har ved en rekke anledninger diskutert temaet vannlekkasjer med en av landets mest erfarne lekkasjesøkere, Arnt Olav Holm i Vestfold Vann IKS. Han har i flere år også vært foredragsholder og instruktør i lekkasjelytting i regi av Rørinspeksjon Norge og Norsk Vann, og er dermed en mann å lytte til.
Som lekkasjesøker i Vestfold-kommuner som betjener nærmere 180.000 innbyggere, mener Holm at det alltid vil være en lekkasje et eller annet sted blant vannverkets medlemskommuner. Det som bekymrer ham er at mange av lekkasjene er på nye anlegg. Dette har han også forelest om under vårt årlige Hallingtreff.
Gamle galvaniserte ledninger er verstingen som står for om lag halvparten av lekkasjene. Medlemskommunene har registrert 2.540 lekkasjer på kommunalt og privat ledningsnett de siste syv årene (2011 – 2017). Lekkasjene på private stikkledninger utgjør nesten 60 prosent av lekkasjene. Tallene fra Vestfold er trolig representative for resten av landet.
Jeg deler Holms synspunkt når han sier at den dagen vi får «helsveisede» og heltrukne ledninger vil situasjonen bli betraktelig bedre.
Rør og slurv under montering
Jeg mener hovedårsaken til lekkasjene ofte er mangel på kunnskap om VA-materiellet og at de som utfører jobben er «uheldig» ved montering og legging av røret. Derfor må vi få operatørene i grøfta på skolebenken oftere. Nytt VA-materiell på markedet krever ny kunnskap.
Utglidning av PE-rør i mekaniske skjøter er en vanlig årsak. Derfor er det viktig at mekaniske løsninger erstattes med sveisbare løsninger. Sprekk i messingdeler er også en gjenganger. Messing under press fører til materialtretthet. Galvaniserte rør lekker ofte og er en plage for de fleste ledningseiere rundt om i landet.
Fra lekkasje oppstår til utbedring er foretatt kan det gå 6-8 uker. Det er tregheten i systemet som koster kommunene mye penger.
Mange lekkasjer kunne vært unngått dersom folk hadde vært «dønn til stede» når jobben ble utført. Det er også viktig at de som jobber i grøfta tør å spørre om hjelp fra kolleger eller fra leverandør av VA-materiellet.
Les også: Rør i rør i kampen mot vannlekkasjer
Slik kan feil på røranlegg reduseres
Holm kommer med følgende melding til hvordan norsk vannbransje kan unngå feil på nyanlegg og på anlegg i drift:
- Trygghet som VA-operatør i grøft kommer fordi han eller hun vet de har teoretisk og praktisk kunnskap til jobben som skal utføres.
- Sjekk rør og materiell ved ankomst til anlegget og når det skal legges i grøft, feil kan forekomme.
- Kontroller på duktile rør at spissende er der den skal være i muffen, merk av innstikklengden på røret. (er normalt gjort på 6 m lengder).
- Bruk søkerblad for å sjekke at pakningen sitter der den skal i muffa etter innføring av spissende.
- Vær nøye med fasing av spissende. NB! må ikke være skarp da kutt i pakningen forekommer.
- De fleste mekaniske skjøtemuffer krever ekstra tiltrekning etter 1-2 timer eller dagen etter montering. Tilrettelegg for dette.
- Kondisjonèr lengre PE – PVC ledninger før sammenkobling skjer. Driftstrykk på, sørg for samme temperatur på røret som i grøften for å unngå store krefter ved materialspenninger /ekspansjon. (Jf. Leverandør, Hookes lov). Gjelder også 32 – 40 – 50 – 63 mm PE-rør.
- Plugg med 1 ¼ plugg på nedgravde bakkekraner på nyanlegg, da det kan forekomme liten lekkasje på disse ved trykkprøving. (du slipper å lure på om bakkekrana er ordentlig stengt).
- Hvis /når lekkasje er påvist ved trykkprøving er dokumentasjon av utførelsen viktig for en lekkasjesøker. Oppdragsgiver / konsulent kunne også beskrive / bestille at trykkprøving blir utført på kortere avstander. Eksempelvis ved å montere blindflens eller sluse på ledningsstrekket. Dette vil lette feilsøkingen.
- Utarbeid et kvalitetsskjema (sjekkliste) for utførende VA-arbeide. Kryss av for montering og sjekk av anboringer, montering av rør og bakkekraner og andre VA-deler. Dermed kan operatøren dokumentere hva som er gjort for å unngå lekkasjer i forkant – under og etter legging av rør og deler.
Vi er på rett vei og ting blir bedre, men vi er ikke i mål ennå. Det er viktig at det ikke mikses mellom ulike materialtyper. Vi vet at det er mange vanskelige og krevende situasjoner under anleggsperioden.
Les også: Store lekkasjeutfordringer og høye krav i Kommune-Norge
Store utfordringer med rørmaterialer og personell
Rådgivende ingeniør Tom A. Karlsen i Cowi AS er også en mann jeg gjerne lytter til. Hans materialkunnskaper er enorm, og han mener det er store utfordringer med alle materialer og med driftspersonell.
Han mener det er naivt å tro at man kan velge en type materiell og tro man er kvitt lekkasjene. Det er viktig å ha kunnskapen bak, og det er viktig å ha oppdatert personell som håndterer ledningsnettet. Behandlingen er bedre diagnostisering med utbedring av skader i en «skrøpelig kropp». Derfor er det bedre å satse på en ny generasjon ledningsnett.
Visste du at vi har bare Albania bak oss på når det gjelder kvalitet på ledningsnettet? Norge sliter på grunn av sitt klima med frost, tele og ekstremnedbør. Men det er også mangel på kompetanse på nye produkter og kunnskapsoverføring hos ulike aktører. Mye handler også om pris, og mange velger de billigste rørdelene og materialene. Det er også en kjensgjerning at det er stor mangel på anleggskontroll. Derfor må vi arbeide for at den menneskelige faktor må reduseres til et minimum for å få ned lekkasjeprosenten.
