VAV går foran i kampen for klima og miljø

VAV i Oslo kommune tar miljø og klima på alvor, og har derfor opprettet en egen stilling som miljørådgiver der målet er å redusere klimagassutslippene fra anleggsprosjekter. Vi tok en prat med Synne Sidenius som har denne viktige jobben.

Fra 1. januar 2025 skal alle Oslo kommunes bygg- og anleggsplasser være utslippsfrie, og transport av masser skal gjøres utslippsfri eller ved hjelp av biogassteknologi. Inntil 2025 vil kommunen bruke tildelingskriterier for å premiere utslippsfrie løsninger.

Miljørådgiver Synne Sidenius.

Kommunens anskaffelser skal brukes som et virkemiddel for å nå målsettinger om å redusere og resirkulere avfall, utvikle mer miljøvennlige transportløsninger og redusere forbruk av energi og utslipp av klimagasser. Miljørådgiveren jobber med å innarbeide og følge opp klima- og miljøkrav i det som hos VAV betegnes som mindre ledningsprosjekter. Det vil i praksis si prosjekter i størrelsesorden fra fem til 200 millioner kroner, der VAV selv er byggherre. VAV har også en avdeling for store utbyggingsprosjekter, der Bekkelaget Renseanlegg og Ny Vannforsyning Oslo (NVO) er eksempler på de store prosjektene.

Standardkrav

Byrådet i Oslo kommune vedtok nye standardkrav i oktober 2019, der målet altså er utslippsfrie bygg- og anleggsplasser i 2025. VAV er blant de etatene som har kommet langt i å nå dette målet, og de har stor tro på at de kan nå målet allerede i 2024. For fem år siden var de estimerte utslippene for VAVs investerings- og utbyggingsprosjekter på 2500 tonn CO2. Estimatet var kun beregnet fra anleggsmaskiner og massetransport. I tillegg kommer utslipp fra vannproduksjon, vanndistribusjon og avløpsrensing. I løpet av bare to år har de allerede kuttet mye av dette, og i siste kvartal var utslippene fra anleggsvirksomheten rundt 50 % lavere enn da vi startet.

– Det har vært noe skepsis blant entreprenører med tanke på investeringskostnadene. Her har standardkravene sammen med bidrag fra Enova vært viktig for å komme i gang med elektrifisering av bygg og anlegg. Vi sendte ut klare signaler til bransjen allerede i 2019, slik at våre leverandører skulle få tid på seg til omstilling, forklarer Synne Sidenius som er miljørådgiver for interne prosjekter i VAV.

Oslo kommune står for ca. 20 prosent av alle bygg- og anleggsprosjekter i hovedstaden. Det betyr at private aktører står for 80 prosent. Oslo kommune ønsket å gå i bresjen for miljøet og vil være en spydspiss for klima.

– De som ønsker oppdrag fra oss må derfor konkurrere nettopp på gode miljø- og klimaløsninger. De som tar de nødvendige investeringene, får betalt for dette. Når vi setter tildelingskriterier på miljø høyt kan entreprenørene øke prisen uten å tape, fordi de får høy poengscore på miljø. I kontrakter over fem millioner kroner pålegges vi å vekte miljø 30 % i tildelingen. Resten fordeles mellom pris og kvalitet/oppdragsforståelse, sier Sidenius.

Miljø vektes 30 prosent

At miljø vektes med 30 prosent betyr ikke at de totale kostnadene i et prosjekt blir 30 prosent høyere. Erfaringen hittil viser en kostnadsøkning på ca. 5 prosent, og dette må man regne med i en overgangsfase for å øke investeringene. Teknologien er i utviklingsfasen og ofte som prototyper. Det er også en del usikkerhet omkring levetid og avskrivning av maskiner.

Kabelelektrisk gravemaskin i et samarbeidsprosjekt på Klosterenga.

Kontraktsoppfølging på miljø

– Vi følger selvfølgelig opp miljøkravene underveis i prosjektene. Entreprenører må levere en miljørapport, som blir grundig sjekket. Våre byggeledere er ofte ute på byggeplassene, ikke først og fremst som «politi», men for å følge opp gjennomføringen, og som rådgivere for best mulig løsninger. Mislighold fører til bøter. Her er det egne kontraktsbestemmelser, og det skal ikke lønne seg å bryte miljøkravene.

Les også: Bærekraftig infrastruktur har en pris verdt å betale

Økt gjenbruk av masser

– Det er mye å hente innen massetransport, og det er mulig å gjenbruke masser i langt større grad. Dersom vi gjenbruker masser slipper vi å belaste deponiene, og det gjelder spesielt rene og lett forurensede masser. Da kan vi bruke deponiene til masser som ikke er egnet for gjenbruk. Dette er gode miljøtiltak, vi sparer uttak av nye steinmasser samtidig som vi sparer klimagassutslipp. Vi mener det er enkelt å øke gjenbruksprosenten for graveprosjekter med 25-30 prosent, kanskje mer. Ved å etablere nærliggende mottak som kan resirkulere og rense massene vil denne prosentandelen kunne økes ytterligere, siden massene da også kan gjenbrukes utenfor tiltaksområdet. I dag er det Forurensningsforskriften som legger de største begrensningene for gjenbruk av masser, så dette er noe vi jobber med.

Felles standardkrav

Kommunens anskaffelsesstrategi legger til grunn at utstyr, kjøretøy og bygg- og anleggsmaskiner som brukes i forbindelse med utførelse av arbeid for Oslo kommune, som en hovedregel skal ha nullutslippsteknologi. Der dette ikke er mulig skal det benyttes biodrivstoff og da fortrinnsvis biogass, står det i anbudsdokumenter fra Oslo kommune.

Oslo kommune består av en rekke etater og foretak og ønsker å opptre med felles standardkrav, enten det er Oslo Havn, Oslo Bygg, Bymiljøetaten eller VAV. Dette er viktig for entreprenørene, som skal foreta tunge investeringer.

– Vi ser at flere entreprenører nå har investert i flere titalls elektriske maskiner, og det gleder vi oss over. Vi opplever stor interesse fra entreprenørene når det gjelder det grønne skiftet. Mange bedrifter er svært opptatt av å bli miljøfyrtårn og være ledende innen miljø og klima. Jeg opplever genuin interesse fra mange av dem, og har derfor en god dialog innen dette feltet. At vi har vektet miljø med 30 prosent blir sett på som positivt også fra entreprenørenes side. Flere fossil- og utslippsfrie løsninger krever tilgang på fossilfrie energibærere fra byggestart. Det er derfor viktig at byggherre tar større ansvar for energiforsyningen, og involverer infrastruktureier tidlig i planleggingsfasen, forklarer Sidenius.

I kontrakter over 51,5 mill. kr. skal all energi som brukes til oppvarmingsformål være utslippsfri. Minimumskravet gjelder for hele byggeperioden. I enkelte anskaffelser der nødvendig infrastruktur for utslippsfri oppvarming ikke er tilgjengelig i tide, kan det gjøres unntak fra minstekravet om utslippsfri oppvarming.

Les også: Fra elendighet til effektiv organisering av vann- og avløpstjenestene

Eget miljøforum

Oslo kommune er i front i Norge med tanke på fossilfrie anleggsplasser.

– Nå håper vi at flere kommuner følger etter. Vi har god dialog med kommuner som Lørenskog, Bærum og Bergen, som gjerne vil høste erfaringer fra våre prosjekter. Jeg håper vi snart kan opprette et eget miljøforum for å redusere klimagassutslippene i vår bransje. Norsk Vann jobber med dette og Grønt Teknisk Forum er et nettverk som også har fokus på dette. Det er ingen tvil om at bevisstheten rundt klima og miljø er økende også i norsk vannbransje, mener Sidenius.

Elektrisk gravemaskin på Kjelsås i et prosjekt der VAV rehabiliterer vann- og avløpsledninger.

NoDig en miljøvinner

VAV har satset sterkt på NoDig-løsninger de siste 10-15 årene. Grøftefrie metoder skal alltid vurderes som første alternativ, og sett i et miljøperspektiv er det ingen tvil om at NoDig-løsningene er vinnerne.

– Dersom vi ikke kan utføre en jobb gravefritt skal vi spørre oss selv om vi kan grave minst mulig, altså «Less-Dig». Det er ikke alltid enten eller, men blir ofte en kombinasjon i prosjektene. Det er eksempelvis ikke alltid nødvendig at overvannsledningen skal ligge på tre meters dyp, og da kan vi kanskje redusere omfanget av graving og massehåndtering.

– Vi ser en svært gledelig økning i andelen bruk av elektriske anleggsmaskiner i NoDig-prosjekter. I tredje kvartal 2021 oppnådde vi 64 prosent elektrisk forbruk. I graveprosjektene rundet vi 50 prosent i elektrisk forbruk. Nå er det faktisk produsentene av elektriske maskiner som er flaskehalsen. Vi skal være pådrivere for økt produksjon, slik at vi når vår målsetting så raskt som mulig.

Innen massetransport er også NoDig den store vinneren. Massetransporten er langt mindre i NoDig sammenlignet med tradisjonelle graveprosjekter. Totalt har vi hatt 2 av 3 prosjekter med elektrisk massetransport i 2021, og denne trenden ser ut til å være økende.

Erfaringsdeling

– Det er viktig å få med hele organisasjonen når man skal sette mål og krav for miljøarbeidet. Dersom det er motstand internt i organisasjonen er det vanskelig å oppnå gode resultater. Det handler om å stille gode krav, som så blir innarbeidet i kommunenes visjoner og innkjøpsrutiner.

Det er viktig å framsnakke de miljøvennlige løsningene, og ta et oppgjør med de negative mytene og ytringene. Fakta-dokumentasjon er nøkkelen her.

Det er trolig ikke alle kommuner i Norge som kan opprette en egen miljørådgiverstilling på heltid, men det finnes andre løsninger. For eksempel kan man opprette en prosjektstilling over et år eller to, og kanskje søke bistand fra Klimasats til arbeidet.