Peer-Christian Nordby benyttes mye som foreleser på fagtreff i både RIN og SSTT. Her fra NoDig-konferansen i Gøteborg i 2019.

Mitt første oppdrag som fersk medarbeider hos Kristian Olimb AS i 1984 var å krype inn i et 450 mm rør og skjære grenrør. Den oppgaven gjorde meg betenkt, men i ettertid har jeg sett at det var en viktig erfaring å ta med seg. Det er ofte slik i norsk vannbransje at de unge og uerfarne blir satt til jobber som de egentlig ikke har forutsetning for å løse. Derfor brenner jeg for kompetanseheving i grøfta, men også for at ulike aktører på ulike nivåer må lære hverandres språk og bli enda flinkere til å overføre kompetanse.

Jeg har i alle år vært tilknyttet Olimbs rørfornyingsavdeling, og med dette som ståsted har jeg fulgt med i utviklingen innen bransjen. Da jeg begynte hos Olimb hadde vi nesten monopol i markedet, men det er kommet flere aktører. Det en fordel med dyktige konkurrenter. Konkurranse skjerper oss både i produksjon og kvalitetssikring. Det kommer både oss og våre kunder til gode.

New call-to-action

Flere grøftefrie prosjekter i fremtiden

Som aktiv både i Rørinspeksjon Norge, Scandinavian Society for Tenchless Technology (SSTT) og Maskinentreprenørenes Forbund, er jeg opptatt av fag og gode løsninger. Alternativene til graving er det som trigger meg, og det er viktig at vi hele tiden jakter nye løsninger. Det gjelder også rørmaterialer.

De ulike materialene har vært gjennom en betydelig utvikling i form av bedre materialer og egenskaper. Produktspekteret er også betydelig utvidet, noe som legger et godt grunnlag for flere grøftefrie prosjekter framover.

Noen ganger er det nødvendig å grave for å føre fram ny infrastruktur under bakken, men bevisstheten på NoDig-metodene må økes, mener Nordby.Noen ganger er det nødvendig å grave for å føre fram ny infrastruktur under bakken, men bevisstheten på NoDig-metodene må økes, mener Nordby.

Upløyd mark

Det er fortsatt mye upløyd mark innen de grøftefrie metodene, og jeg møter mye skepsis og uvitenhet om de ulike NoDig-metodene. Det må vi i bransjen ta en del av ansvaret for. Da Olimb kom med strømpemetodene på 80-tallet var det en «less-dig metode». Innen avløp er det blitt et komplett NoDig-system med minimal graving. Innovasjonen har vært drevet fram av markedet i samarbeid med bransjen på dette området.

Når det gjelder fornyelse av vannledninger er situasjonen annerledes. Rapporten «State of the Nation» fra Rådgivende Ingeniørers Forening, RIF, har vært en viktig pådriver for å bedre situasjonen. Nå snakkes det mye om vannsikkerhet, men jeg mener det gjøres for lite.

Les også: Die Draw-metoden re-introdusert i Norge

Et kinderegg

Vi ser at det kommer inn stadig nye ønsker fra bestillerne. RenVANN-prosjektet i regi av Oslo og Trondheim kommuner er et eksempel på dette, og det er et flott initiativ. Bestillingen er imidlertid å sammenligne med et kinderegg som nok ligger langt fram. Utfordringen er at løsningene ikke drives fram dersom produsenter og entreprenører ikke føler seg trygge på at markedet er der.

Kommunene, som sliter med et stort antall ledningsbrudd og en for høy lekkasjeprosent, håper med støtte fra blant annet Norges Forskningsråd å redusere sine kostnader gjennom innovative metoder for ledningsfornyelse.

En av landets fremste eksperter på NoDig-metodikk, Stian Bruaset fra SINTEF, mener at dagens strømpeforinger for vann ikke er gode nok og heller ikke dekker det totale behovet. Derfor er det viktig med forskningsmidler også til vannbransjen, som alt for lenge har vært en del av «de hemmelige tjenestene» i Norge.

Olimb er godt synlig på de fleste konferansene i norsk vannbransje. Her fra VA dagene på Østlandet i Tønsberg i 2019. Peer-Christian Nordby og anleggsleder på vanninstallasjoner, Christoffer Krabbsjö (t.h.) opplever økt interesse for rørfornying som følge av fokuset på vannkvalitet. 

Olimb er godt synlig på de fleste konferansene i norsk vannbransje. Her fra VA dagene på Østlandet i Tønsberg i 2019. Peer-Christian Nordby og anleggsleder på vanninstallasjoner, Christoffer Krabbsjö (t.h.) opplever økt interesse for rørfornying som
følge av fokuset på vannkvalitet. 

Fokus på grøftefolket

Nettopp fordi vi lenge har snakket om de skjulte tjenester har det vært lite fokus på den samfunnsnyttige jobben praktikerne i grøfta utfører hver eneste dag.

Som foreleser på en rekke kurs i Rørinspeksjon Norge har jeg lært utrolig mye av praktikerne på kursene. Det har vært moro å registrere utviklingen innen rørinspeksjon. Den tekniske utviklingen her har vært enorm. RIN er i dag en komplett kurs- og opplæringsaktør innen kontrollfunksjoner i VA. Siste kurstilbud, som snart er klart, handler om trykk, tetthet og desinfeksjonskurs. Med dette på plass har RIN et komplett kurstilbud for sine medlemmer.

Les også: Botkyrka satset grøftefritt også i landbruksområder

En ny vår i RIN og SSTT

I RIN-sammenheng møter jeg mange engasjerte fagfolk. Flere har vært med siden starten for 25 år siden, og nye kommer til med sterkt engasjement. Jeg opplever at det er en ny vår i RIN. Det samme kan jeg si om SSTT. Fra i stor grad å være en sosial klubb er det nå et tydelig fokus på kompetanseoverføring mellom de ulike aktørene.

Olimb har alltid vært representert i SSTT. Kristian Olimb var, sammen med blant andre Sverre Haug, blant pådriverne for det norske engasjementet. I SSTT er fokuset for opplæring nå svært sterkt. Entreprenørene har et betydelig ansvar for å få ut kunnskap om metoder og muligheter, og kontakten med rådgivermiljøene er blitt betydelig bedret de siste årene. Miljøbevisstheten er også langt framme i SSTT.

Les også: Vannbransjen inn i et nytt tiår

Fram med nye løsninger

Så er det grunn til å spørre hvorfor det fortsatt er så mye skepsis til nye løsninger blant norske ledningseiere. Både jeg og mine kolleger i Olimb opplever nesten daglig henvendelser fra norske kommuner som viser at det er «upløyd mark» utenfor de store kommunene. Det er en oppfatning at NoDig er et byfenomen. Men vi ser at de som først våger å prøve, de kommer tilbake gang på gang. Andre entreprenører gir samme tilbakemelding.

NoDig er alltid et alternativ, uansett topografi. Bergen har utfordrende topografi, og er en av de mest aktive kommunene på dette feltet. Det er gledelig at Stavanger og kommunene rundt byen nå har kommet etter og er blant de mest ivrige. NoDig-metodene løser ikke alle utfordringer, men jeg vil bestemt hevde at metodene er et godt supplement som ikke bør stå uprøvd lenger.

Hallingtreff er absolutt på pallplass når det gjelder innhold og kvalitet. Her er det Steinar Tragethon som gir produktinformasjon under Hallingtreff 2020. Hallingtreff er absolutt på pallplass når det gjelder innhold og kvalitet. Her er det Steinar Tragethon som gir produktinformasjon under Hallingtreff 2020.

Hallingtreff er praktikernes arena

Gravefrie metoder har fått sin rettmessige plass under de stadig mer populære Hallingtreffene. Det har nok en historisk begrunnelse, ved at både Sandum og Olimb var med som gode støttespillere, i tillegg til NoDig-forkjemperen Arve Hansen.

Jeg vil hevde at dette treffet i mange år har vært et av de store høydepunktene for oss i bransjen. Treffet har klart å holde på sin linje. Hallingplast har lagt ned store ressurser i forberedelse og gjennomføring, og har fått med seg mange dyktige fagfolk.

Hallingtreff er absolutt på pallplass når det gjelder innhold og kvalitet. Det er ikke et spørsmål som er for lite eller for stort for ledelsen i Hallingplast. Når vi ser at folk kommer fra hele landet, og også fra utlandet, så forteller det mye om hvilket renommé dette treffet har opparbeidet seg. Det er positivt at det ikke bare handler om PE-rør. Her har det vært stor takhøyde. Når konkurrenter blir invitert er det med på å samle hele bransjen.

MEF en viktig aktør

Som medlem i ressursgruppa for VA i Maskinentreprenørenes Forbund har jeg også møtt mange interessante personer som ikke alltid har tatt like godt imot budskapet om grøftefrie metoder. MEF har en stor medlemsmasse som driver med vann og avløp, og gjennom denne gruppa har vi klart å få et større fokus på VA.

Det mest spennende har vært jobben med å få fram faget anleggsrørleggeren. Det har tatt mange år, og det hadde vært en fordel om den reisen hadde vært noe kortere.

Det er et enormt behov for denne typen medarbeidere i bransjen, og også i norske kommuner. Det blir avdekket alt for mange feil når nye anlegg kontrolleres, og derfor tror jeg denne fagutdannelsen vil være med å redusere feilprosenten.

Her har også ADK-rådet en viktig rolle. Opplæringsordningen for ADK1-kompetanse og Norsk Vann oppfordrer alle norske kommuner til å stille et minimumskrav om at minst én i grøftelaget skal ha ADK1 sertifikat. Som NoDig-forkjemper ser jeg at det er et forbedringspotensial i sertifiseringen. To moduler i læreplanen til ADK går på grøftefrie metoder, men etter min og SSTT sin oppfatning er det behov for en oppdatering av disse modulene. Det vil vi gjerne bidra med.

Olimb har vært en sentral aktør innen rørfornying i Norge og har et sterkt merkenavn etter drøyt 60 år i bransjen.

Olimb har vært en sentral aktør innen rørfornying i Norge og har et
sterkt merkenavn etter drøyt 60 år i bransjen.

Vannsenteret på Ås

Det siste, men kanskje aller viktigste jeg gjerne vil nevne, er etableringen av vannsenteret på Ås. Jeg har hatt gleden av å være med hele veien. Det har vært en våt drøm hos RIN å få dette senteret opp og gå. Senteret vil åpne for praktisk trening i tillegg til teoretisk kurs og forskning.

Her har jeg lyst å trekke fram avdelingsdirektør Sigurd Grande i Oslo VAV. Han har lagt ned en formidabel jobb, og Oslo VAV har vært en motor sammen med Norsk Vann. Senteret blir mye mer enn det RIN hadde forestilt seg. Her kan hele bransjen samles, og det er gledelig at hele bransjen også er representert på eiersiden.

Det er ofte stille på overflaten i norsk vannbransje, men det skjer mye under overflaten, der ikke alle trekker i samme retning. For mange har vært opptatt av å mele sin egen kake. Med det nye vannsenteret vil vi få fram gode løsninger som kommer alle aktørene til gode. Det er viktig at kaka blir større, og dermed vil alle seriøse aktører få et større kakestykke. Det trenger norsk infrastruktur i høyeste grad.

Hele universitetsområdet og Ås kommune vil i praksis bli et testsenter, og selv vi i RIN ser at forskningsmiljøet vil ha stor betydning. Det er viktig at akademikere og praktikere møtes og utveksler erfaringer, og nå gleder vi oss over at senteret snart reiser seg.

Bli varslet om nye innlegg: Abonner på Rørbloggen Meld deg på ›