Betongkum senkes forsiktig på plass

Å jobbe med VA-installasjoner i en usikret kum kan betegnes som risikosport. Vi kan få belastninger opp mot 65 tonn i de største kummene, og det er krefter og belastninger man ikke skal ta lett på, bokstavelig talt. Derfor er sikkerhet alfa og omega, men det syndes stadig.

Svært få land har satset så mye på kumløsninger som nettopp Norge, og jeg ser det som en stor fordel for driftsløsninger både for vann og avløp i norsk vannbransje. En vannkum har en rekke funksjoner som er avgjørende for god drift. Det handler om alt fra lekkasjelytting til trasèsøk, brannvann, vannuttak, trykkprøving, desinfisering, ventilmanøver, rengjøring, vannprøving og trykk og mengdemåling.

Jeg tror hele norsk vannbransje skal takke Rørinspeksjon Norge og den tidligere faglige sekretæren i RIN og VA-nestoren, Arve Hansen, for det sterke fokuset på sikkerhet i forbindelse med etablering og vedlikehold av vannkummer. Hansens budskap var at en kumleveranse måtte leveres som en komplett løsning. De ulike delene i en kum måtte passe sammen og bli montert under trygge omgivelser av kvalifisert personell.

Må bygge kompetanse

Jeg mener det er to hovedårsaker til manglende fokus på sikkerhet i norske kummer. Mange av våre VA-ingeniører har svært liten kompetanse på statiske beregninger og laster. Vi som jobber med betong har dette mer eller mindre i ryggmargen fordi vi hele tiden dimensjoner rør og kummer styrkemessig til å tåle den lasten de er forventet å bli utsatt for. Beregning, statikk og konstruksjoner er uhyre viktig for oss, men VA-folk generelt tenker ikke så mye på dette.

Dersom en person jobber under en liten lastebil som er støttet opp med firetoms trebjelker vil alle forstå hvilken fare han utsetter seg for. Vi har jo sett vannarmaturer som også er støttet opp med bjelker i ulike størrelser, og som utgjør en stor risiko for operatører som jobber i kummer. Det var jo nettopp dette Arve Hansen var så opptatt av - nemlig at bransjen skulle få øynene opp for de katastrofene som kunne inntreffe på grunn av uvitenhet rundt sikkerhet i kummer.

Les om prosjektet her: https://www.rin-norge.no/kumsikkerhet/

Vi kan få belastninger opp mot 65 tonn i de største kummene som nå er på markedet, og det er krefter og belastninger man ikke skal ta lett på, bokstavelig talt.

Vannkum klar for leveringKomplett vannkum klar for levering fra egen monteringshall

Rehabilitering en risikosport?

Det er grunn til å stille spørsmål ved hvordan rehabilitering av gamle kummer foregår også nå. Kummer fra 50-60 eller 70 tallet blir nå fornyet uten at operatører har kunnskap om kummenes egentlige tilstand, og dermed hvilken fare de utsetter seg for ved å gå ned i kummer av eldre dato. Kummer blir injisert med et nytt stoff og deretter forankres armaturene uten noen som helst kobling mot armering. Jeg blir bekymret når jeg ser at enkelte kommuner skryter av hva de får gjennomført, uten at de har noen som helst dokumentasjon på styrken i kummen. Hva skjer når en ventil stenges av i en kum? Det kan gå forferdelig galt, og det er grunn til å spørre om dette er en risikosport.

Det betyr ikke at jeg advarer mot rehabilitering av gamle kummer på generelt grunnlag, men det er helt avgjørende at de som bestiller og utfører denne type oppdrag virkelig vet hva de gjør. Dersom det benyttes PE-rør alle veier gjennom en kum er det jo ikke behov for forankring, men der det er behov for forankring må man altså vite hva man gjør.

Min påstand er at mange VA-ingeniører ikke har den nødvendige kompetansen til å foreta de korrekte beregningene og vurdere krefter. Da blir dette en livsfarlig øvelse, slik jeg ser det. Det kan bli en tidsinnstilt bombe.

Alle som setter opp et bygg eller bygger en bro gjør grundige vurderinger når det gjelder dimensjonering, men ute i norsk VA tror man at alt er trygt så lenge det er av betong. Betong må selvsagt både armeres og dimensjoneres ut fra tiltenkt bruksområde.

Det blir mange bolter som skal skrus i en vannkum Det blir mange bolter som skal skrus i en vannkum.

Utvikler nye produkter

Som Norges største VA-leverandør innen rør og kummer i betong ønsker vi å være en utvikler og utveksler av gode løsninger. Det betyr blant annet at vi er en kontinuerlig pådriver innen innovasjon og produktutvikling i tett samarbeid med norske kunder som byggherrer, konsulenter og entreprenører. Vår store satsing det siste året har vært levering av ferdig monterte vannkummer direkte til grøftekanten. Dette skjer med produkter fra de tre armaturleverandørene Ulefos, AVK og Innva.

Vi ønsker at norsk vannbransje skal ta sikkerhet opp på høyeste nivå, og vi vil bidra blant annet gjennom å levere komplette vannkummer ferdig montert og emballert direkte ut på anlegg. Vår nyeste vannkum har derfor fått navnet Basal Aqua-Safe, og vi håper og tror at vi dermed er med å sette en ny standard som kan bidra til sterkt fokus på sikkerhet i norsk vannbransje. Vi skal levere en 100 prosent sikker vannkum med en levetid på minst 100 år, og oppfylle alle krav etter VA/miljøblad nr. 112.

I tillegg til utviklingen av VA/Miljøblad 112 har vi i Basal også utarbeidet et eget kompetansehefte og en lærebok i alt av blågods, med monteringsanvisninger og funksjonsbeskrivelse. Dette i samarbeid med de tre nevnte armaturleverandørene, der det meste er ført i pennen av Anders Nygård i Telemark Technologies, og med mange års erfaring som teknisk sjef i Ulefos Esco.

Noen vil sikkert oppfatte dette som et innspill for å mele vår egen kake, siden vi ikke er inne i rehab-segmentet, men som bransjemann mener jeg det er viktig å være tydelig på farene. Arve Hansen var jo en forkjemper for egne sikkerhetskurs med både teoretisk og praktisk eksamen i regi av RIN eller Rørentreprenørene Norge, men etter hans død er det ingen som har videreført disse visjonene, inntil vi i Basal lagde vår egen standard og våre interne kurs sammen med Anders Nygård.

Fortsatt en vei å gå

Selv om VA/Miljøblad 112 er oppdatert de siste årene mener jeg likevel at det fortsatt er noen beskrivelser som fortsatt ikke er gode nok, blant annet når det gjelder korrosjon.

Jeg mener konsulentene også har en vei å gå når det gjelder selve prosjekteringen. De er flinke til å skrive at en vannkum skal tilfredsstille VA/Miljøblad 112, men det er sjelden de beskriver at det skal være enkelt å skifte ut deler, at kummen skal ha god tilgjengelighet, at tegningene skal være påført dimensjonerende krefter, kraftretninger og kummens minimum diameter på bunnseksjonen og høyde. Minimum diameter og høyde er utrolig viktig, for kummen skal også overføre kreftene til omliggende masser uten at kummen forskyver seg. Her ser jeg ofte store mangler i konsulentenes beskrivelser. Kombinasjonen av bunnseksjonens areal og hvor stort passivt jordtrykk som kan mobiliseres må vurderes ut fra grunnforhold på stedet, og må derfor fastlegges under prosjekteringen.

Terje Reisersen, teknisk direktør i Basal

Over 60 varianter av rørdeler og ventiler kan inngå i vannkummene. For å sikre at alle deler blir montert riktig bør vannkummen være en komplett systemleveranse, men det er bare et fåtall norske kommuner som setter en systemleveranse som krav for sine prosjekter.  

Systemleveranse

Det aller viktigste er likevel at kummene blir en systemleveranse, med kum, forankring, konsoll og armatur i èn og samme leveranse, levert av èn aktør, om det var en entreprenør, grossist, byggherre eller produsent. Det var selve systemleveransen Hansen også var en forkjemper for.

I vår beskrivelse av den nye Aqua Safe vannkum har vi tatt inn monteringsbeskrivelsene for alle relevante rørdeler fra AVK, Innva og Ulefos som består av mer enn 60 varianter i vannkummene. Det er en rekke krav som må innfris for å få betegnelsen «Aqua Safe» fra oss i Basal. Forutsetningene er blant annet at produsentene av vannkummen skal ha egen 3.parts godkjenning spesifikt for denne produksjonen. Bedriften skal ha egen 3.partskontroll for montering av blågods etter Basal sin egen Aqua-safe standard og montøren skal ha eksamensbevis på nødvendig kunnskap for sin montering. Det er også en forutsetning at alle rørkonstellasjoner med bend, ventiler, innvendig vått areal i rør og rørmaterialer ikke påfører kum eller konsoll større laster enn angitt i VA/Miljøblad 112.

Strenge krav

Det er strenge krav til innemiljø ved montering av armatur. Et av kravene er at montering skal skje med en minimumstemperatur på 5 grader. Pakninger skal oppbevares i tempererte omgivelser innomhus før montering, og det skal ikke være annen aktivitet i de aktuelle lokalene der montering foregår. Pakninger kan bli en sårbar del av en armatur dersom det trekkes til så mye at pakningen blir knust.

Det er også minimumskrav til verktøy og utstyr. Det er ikke mange som har en momentnøkkel ute i grøfta og hvilken montør kan kjenne seg trygg på at han sikrer seg korrekt moment ute på anlegget? På de største boltene er det behov for en momenttrekker som tar et moment på 1800Nm, og dette er dyrt spesialverktøy som ikke alle vil anskaffe.

Video montering av armatur med 12 bolter som kryss-skrues

Basal har opprettet et eget servicekontor for denne type vannkummer, blant annet også for å kvalitetssikre konsulentenes tegninger av kummer.

Kompetanse på rør

Det er viktig at operatører som monterer vannkummer også har kompetanse på de ulike typer rør. Da jeg begynte i konsulentbransjen på 80-tallet var det støpejern som dominerte. Nå er det PE som i stor grad dominerer på rørsiden, og som bransjemann må jeg strekke meg så langt å si at det er et anvendelig og spennende rørmateriale. Her er det imidlertid også viktig å tilegne seg kompetanse når det gjelder styrke og sikkerhetsfaktorer for å foreta korrekt montering i en kum. Beregning av kreftene er også svært viktig, og her må konsulentene ta et større ansvar.

Sluttdokumentasjon

Et viktig skritt er at vi skal få et godt system for kontroll, merking og sluttdokumentasjon. På selve konsollen er det svært viktig at boltene er fri for epoxy for å sikre korrekt moment.

  • Armatur må være dimensjonert for innfesting
  • Konsoll må være dimensjonert for opptredende krefter
  • Innfesting av konsoll i kum må være dimensjonert for opptredende krefter
  • Kreftene i kummen må overføres til passivt jordtrykk

Kummer kan leveres i forskjellige grader av kvalitet, men dersom det er en Agua Safe krever vi også at det skal tas et bilde i en bestemt retning, og som skal være tilgjengelig for byggherre eller lagt inn i Gemini VA. Dette kan virke spissfindig, men det er i detaljene de viktige framskrittene skjer. På sikt håper vi å få alt dette registrert inn i en egen strekkode for å digitalisere og effektivisere prosessen med en egen skyløsning. På den måten vil byggherren få et «as built». Jeg lover at dette skal komme.

Bli varslet om nye innlegg: Abonner på Rørbloggen Meld deg på ›