3D-modeller og digitale løsninger for gjennomføring av anleggsprosjekter, hvordan bruker man det i en kommunal VA-etat? VA-Yngre og Norsk Vann vil i samarbeid med flere kommuner lage en veileder om å komme i gang med BIM-basert prosjektgjennomføring i vannsektoren. Det trengs bare én ting først. Martin Stensland i Asker kommune forklarer hvorfor BIM er viktig i vannbransjen.
VA-prosjekter rundt om i norske kommuner gjennomføres i dag på mange forskjellige måter. Like mange måter som det finnes kommuner, og kan hende enda flere.
De fleste er papirbasert i varierende grad, selv om det også brukes digitale verktøy i noe varierende grad her og der.
Men disse verktøyene er av ulike typer, og “snakker” ofte dårlig sammen. Om de snakker sammen i det hele tatt. Selve arbeidsmetodikken foregår i stor grad tradisjonelt vis: Tegninger skrives ut på papir og er utgangspunktet for diskusjoner via telefon, i møter og eposter.
Høres det kjent ut?
Joda, konsulentene prosjekterer som regel modellbasert i 3D. Mange entreprenører har kommet langt i bruk av digitale verktøy ute på anlegg. De jobber ofte for en kommune som holder godt fast i sine papirtegninger, pdf-dokumenter og eposter.
Les også: Vi får ikke til digitalisering av kommunalteknikk. Her er de tre viktigste årsakene
Dette er en hindring på veien mot en mer effektiv og digitalt integrert arbeidsflyt gjennom hele kjeden.
Veileder for modell i VA-prosjekt
Heldigvis kan veien være kort til å gjøre noe med det. Ikke er det vanskelig, og ikke er det spesielt dyrt. VA-Yngre og Norsk Vann har en god plan på det. Den heter
8-2022 Modellbasert prosjektgjennomføring for utomhus VA-anlegg (link lenger ned).
Dette blir første skritt for å digitalisere gjennomføring av anleggsprosjekter i VA-bransjen. Prosjektet i Norsk vanns regi skal ende opp i en overordnet veileder for hvordan man kommer i gang med modellbasert prosjektgjennomføring av VA-prosjekter.
Heldigital arbeidsflyt med flerdimensjonale BIM-modeller, så enkelt og standardisert at det kan fungere hos alle kommuner. Mer om dette senere.
Kvalitet i vann og avløp
Mitt navn er Martin Stensland. Jeg jobber i dag som prosjektansvarlig i Asker kommune. Der begynte jeg for snart tre år siden, det året pandemien sendte oss alle på hjemmekontor og hodestups inn i digitale samhandlingsplattformer.
Martin Stensland, Asker kommune. Kummen t.v. er et eksempel på hvordan en kum ser ut i en modell.
Før jobben i Asker jobbet jeg for programutvikleren Trimble, med digitale prosjektering- og samhandlingsverktøy.
I Trimble ble jeg vitne til et stor gap mellom hvor langt henholdsvis byggsektoren og VA-bransjen hadde kommet i bruk av modeller og digital arbeidsflyt. Etter tiden i Trimble begynte jeg i Asker kommune. Der ba jeg snart om tillatelsen fra min leder til å gå løs på én spesiell problemstilling: Å få kommunen(e) med på modelldansen.
Les også: Slik skal VA-produkter digitaliseres
Den tillatelsen fikk jeg. Til daglig jobber jeg i en avdeling plan og investering, under virksomheten Vann og vannmiljø. Der tilhører jeg investeringsgruppen. Våre oppgaver:
- Forberede prosjekter til vår prosjektavdeling (utarbeide konsept)
- Følge opp private og kommunale prosjekter gjennom planlegging, gjennomføring, avslutting
- Ta prosjektet tilbake til vår driftsavdeling for realisering
Som prosjektansvarlig er man kommunens representant, og utfører en kontrollfunksjon for å sikre at de anleggene vi tar over holder en standard som er våre fremtidige generasjoner verdig.
Martin Stensland t.v., her sammen med landmåler Rafal Dziuba i Aktiv Veidrift AS, som har en rammeavtale med Asker kommune. (Foto: Jørn Søderholm)
Eksempel på bruk av Sitevision ute i felt. Her kombineres en modell av eksisterende anlegg med bildet som ses gjennom kameraet på enheten, og gjør det mulig å se infrastrukturen under bakken. (Foto: Jørn Søderholm)
Vi skal påse at anlegget holder en høy kvalitet og bygges i tråd med VA-normen, med minst 100 års levetid og uten at det skaper nye driftspunkter for våre operatører.
Dette gjør vi ved å svare på avklaringer, gå igjennom prosjektdokumentasjon, gi uttalelser, være med på befaringer og gå igjennom sluttdokumentasjonen før overtakelse.
Arbeidet er en svært viktig funksjon i kommunen, der det årlig bygges nye VA-anlegg for flere hundre millioner kroner.
Papirfast
Har det vært en bratt overgang fra siste BIM-skrik hos Trimble til en kommunal hverdag?
Det kan du si. Faktisk nokså stupbratt når det gjelder bruken av BIM.
Dagens metode for gjennomføring har stått mer eller mindre uforandret i mange år. Dokumentasjon foregår i hovedsak papirbasert, dialog skriftlig i eposter, på papir og i møter. Det kunne like gjerne vært med brevduer.
Det har så klart kommet regelverk, prosjektprosesser osv. som har bidratt til utvikling, og som i større eller mindre grad har sikret bedre kvalitet på utførelsen. Kommunene i seg selv har også i større grad tatt i bruk digitale hjelpemidler. For eksempel innen kart, analyse og hydrauliske modeller.
Men når det kommer til anleggsprosjekter – det som faktisk koster mest – så har man på en måte valgt å stå på sidelinjen. Og bare så det er sagt; et pdf-dokument er akkurat like manuelt og ikke-digitalt som et A4-ark, bare at det leses på en skjerm og lagres et sted i en mappestruktur. Dokumentasjon på pdf er ikke digitalisering og effektivisering av arbeid.
Hvorfor endre på en oppskrift som har eksistert i mange år?
Å jobbe papirbasert kan virke trygt (det er jo slikt man alltid har jobbet). Sannheten er at tegningene ofte kan bedra. Det er ikke alltid at man får sett alle forhold opp mot hverandre. For eksempel kollisjoner, arbeidsforhold for de som skal drifte anlegget eller hvordan de forskjellige fagene skal oppnå sine mål i en kompleks jungel av installasjoner over og under bakken.
Eksempel på screenshot fra en modell.
I dagens grøft må man se ting i sammenheng og samhandle godt tverrfaglig. Det kan man umulig kan få til uten å benytte BIM-modeller. Papirbasert metodikk gir større muligheter for misforståelser og feil. Disse må ofte løses på grøftekanten, og resulterer i et dårligere eller dyrere sluttprodukt.
Hvis man skal gi tre gode grunner til å ta i bruk BIM vil jeg si følgende:
- Reduserte kostnader
- Bedre kommunikasjon
- Bedre samhandling
Oppdage feil i BIM-modell før gjennomføring
Mener du at det å begynne med noe helt nytt kan faktisk gi besparelser?
En av de største kostnadsdriverne i et prosjekt er endringsmeldinger. Når man ikke kan utføre som planlagt åpner det seg et stort pengesluk, som et sort hull.
Vi bygger gjerne anlegg basert på en prosjektering som må stemme på centimeteren. En feil i prosjekteringen, en kollisjon med annen infrastruktur, andre grunnforhold eller feil fall må rettes opp. Her kan vi snakke om endringsmeldinger som gir et dårligere anlegg og/eller millionsmell i kostnader.
Vi snakker om millioner av kroner spart om vi oppdager dette så tidlig som mulig. Det går veldig raskt å gjennomgå modellen til prosjekterende, oppdage feil og rette dem i modellen. Dette er derimot svært krevende på grøftekanten. Så har man de tilfellene hvor noen utførende velger å prise seg taktisk, fordi de regner med å ta igjen det tapte på endringsmeldingene. Med mindre feil får de det vanskeligere, mens hele prosjektet får det bedre.
Kommunens BIM-modell
Så jeg ønsker rett og slett innpass i prosjekterende sin BIM-modell. Eller enda bedre: Jeg vil ha den inn i kommunens modell. Da kan jeg suse rundt i modellen og se etter feil. Gøy er det også. Modellen finnes jo der allerede. Tegningene vi får er nettopp fra BIM-modellen til rådgiveren.
Les også: Mitt første møte med norsk vannbransje som ung ingeniør
Det å bruke BIM-modeller (BIM står for bygningsinformasjonsmodellering) i VA-bransjen er ikke noe nytt. Rådgivere bruker verktøyene daglig. Stadig flere entreprenører har i større grad tatt i bruk modeller inn i sine maskinstyringssystemer. Noen kommuner prosjekterer også selv.
Men det er en liten del av et større bilde. Vi må snakke mer om en gjennomføringsmetodikk, der prosjektering er én del. BIM gir nye muligheter i å skape visualisering av dagens situasjon, beriket med det vi ønsker å bygge.
I tillegg til dette har man aspektet med samhandling og kommunikasjon.
Kommunikasjon i modell
En annen sentral del av metodikken er nemlig kommunikasjonen mellom de som har prosjektert og de som skal utføre anlegget, i tillegg til at vi i kommunen skal passe på at våre interesser som byggherre blir ivaretatt.
I Asker har vi også egne prosjektledere som ønsker å vite noe om fremdriften og oppgaver. Alt dette, inkludert eposter, telefoner og møter, blir flyttet inn i modellen. Man beveger seg rundt og lager «to-do» i modellen som rutes direkte til den som skal ordne opp i dette.
Alt dette blir igjen loggført i den samme modellen, der man kan spore opp alt i ettertid.
Dette gir kanskje god samhandling?
Ja, det gjør det. I mange prosjekter er det ikke bare VA som skal inn med sine ledninger. Vi har mange fag som ofte skal inn i samme området. Behovet for samhandling er stort, og det er ekstremt viktig å finne gode løsninger som ikke kolliderer.
Modeller i digitale verktøy gjør det lettere å få oversikt.
Spesielt nå som det dyttes stadig ny infrastruktur ned i bakken. Det begynner å bli sabla trangt der nede!
Gjennom samhandlingen sitter alle rundet det samme bordet og utveksler data med hverandre til og fra den samme modellen til samme tid. Dette er et godt eksempel på hvordan man sikrer god flyt og fremdrift. Man løper ikke rundt med overslagspapir lenger, skal man gjennomføre prosjekter med flere fag er modeller helt nødvendige.
Kompetanse i bruk av modeller
Hva med nødvendig kompetanse for å komme i gang i bransjen i dag?
Jeg har også vært aktiv i VA-Yngre i flere år, sittet i Arbeidsutvalget og vært utpekt som leder i VA-Yngre en periode. Utrolig spennende og givende. I dette arbeidet har jeg hatt gleden av å møte mange flinke, ressurssterke og kompetente fagfolk som kan dette!
Mange av medlemmene i VA-Yngre er nemlig utdannet og opplært i modellbasert arbeid. Dette er for dem en naturlig måte å jobbe på, ikke mer hokus pokus enn å ta et møte på Teams.
Men vannbransjen er fragmentert når det gjelder bygging av VA-infrastruktur. Dette foregår som oftest innenfor egen kommunegrense, på egne måter å gjøre ting på. Bare for å understreke en ting: Det finnes utrolig mye god kompetanse der ute i kommunene. Mange har jobbet med VA-prosjekter i flere titalls år og mestrer prosjekter svært, svært godt!
Men man tviholder fortsatt på papiret. Dette har nok en sammenheng med usikkerhet rundt bruk av de digitale verktøyene – og en dråpe konservativ holdning. Her ligger muligheten til å lansere en suksessoppskrift: Samarbeid mellom de erfarne og unge med ny kompetanse. De som får til det vil faktisk kunne få det beste av to verdener. Gi det et forsøk, så skal du se!
Hvor skal man starte da?
Glimrende spørsmål. Det er akkurat det som er det store spørsmålet vi ønsker å gi svar på. Det er et behov for en veileder som viser til beste praksis for å gjennomføre prosjektet modellbasert for alle parter. En veiledning som samler og strukturerer kravene til hva en BIM-modell skal inneholde og hvordan man gjennomfører alle prosjektets faser med modellbasert gjennomføring.
Det må gjøres et arbeid for å innføre BIM- og 3D-modeller, og for alvor ta teknologien i bruk i vannbransjen.
Første steg: Veileder i hvordan man kommer i gang.
Ingen veileder med det aller første
Hvordan står det til med prosjektet i dag?
VA-Yngre tok initiativ overfor Norsk Vann til å utarbeide en slik veileder i forfjor. Norsk Vann ved styret var positive til det. De første ideene ble konkretisert til en prosjektbeskrivelse (link – PDF). Det ble satt av penger, og det ble utlyst en anbudskonkurranse til konsulenter om å utarbeide en faglig utredning og rapportering i våres.
Svar: Null.
Ingenting. Ikke én rådgiver bød på jobben innenfor rammeavtalene til Norsk Vann. Styringsgruppen som har jobbet mye med prosjektbeskrivelsen var naturlig nok skuffet, meg selv inkludert. Men vi er ved godt mot.
Jeg kjenner konsulentbransjen som en bransje full av kunnskap, pågangsmot og vilje til å dele kunnskap. Enkelte kritiske røster har antydet at konsulenter er rett for å miste omsetning av timer hvis prosjektkjedene blir mer effektive. Dette er neppe sant. Vi vil fortsatt være sterkt avhengig av rådgiverne. Om man ser bemanningssituasjonen i vannbransjen i sammenheng med alt som skal investeres fremover, så er det neppe noen fare for å bli uten jobb.
Da var tilbakemeldingen vi fikk fra en konsulent i grunnen mer interessant: De mente at én rådgiver ikke kan sitte med svaret i dette prosjektet. Det er vi i styringsgruppen helt enig i! Dette er noe mange kompetente personer fra forskjellige bedrifter i hele kjeden må finne ut av i fellesskap.
Selv skal jeg ikke spekulere for mye i hva som var årsaken, men jeg tror en blanding av misforståelser og presiseringer er noe av det.
Erfaringer med BIM
Erfaringer så langt i Asker i bruk av denne metodikken?
I Asker har vi det siste året begynt i enkelte prosjekter å ta i bruk BIM-verktøy og andre anleggsrelaterte digitale hjelpemidler som skal gjøre det enklere å jobbe heldigitalt. Vi ønsker å høste de samme fordelene andre byggherrer har fått etter å ha tatt metodikken i bruk.
Vi tar sikte på at dette skal sikre god samhandling og sluttresultat til riktig pris. Vi kan ikke vise til veldig mange resultater ennå. Prosjektlederne er meget positivt til å benytte dette, og ser på en måte ingen vei tilbake. Erfaringene vi gjør her spiller vi tilbake til prosjektet til Norsk Vann og intern utvikling.
Så kan jeg anbefale å se på de større byggherrene som Bane NOR, Statens vegvesen, Statsbygg og Avinor. De har tatt modellbasert arbeid forlengst, og høster store gevinster i dag. Det gir kanskje ikke så mye mening å sammenligne Asker kommune med Statens vegvesen, men hva med alle landets kommuner samlet? En felles metode for alle kommunene?
Mulig det er en utopi å tro at man jobber likt over hele fjøla, uavhengig av kommunegrenser. Men her drar jeg en John Lennon: «Imagine all the municipalityworkers». Vi ønsker oss en felles rettesnor for hvordan man jobber modellbasert, ikke en felles måte å bygge VA-anlegg på.
Martin Stensland jobber hardt for å dra hele den kommunale delen av vannbransjen ut av det "digitale mørket".
Ønsker nettverk for kommuner – om arbeid med modeller
Så hvordan er da veien videre?
Vi skal være prima pådrivere for dette fremover. Allerede er vi i gang med evaluering internt i kommunen. Vi er også med på å starte et nettverk på siden av prosjektet. Det er åpent for alle kommuner og – hvem veit? – kanskje andre bransjeaktører på sikt?
Det er en lang vei å gå for å komme på det samme nivået som andre i byggenæringen. Men jeg har gjort det mitt livs mål at vi en dag står der med våre egne krav til data, BIM-manualer osv.
Det er ingen vei tilbake fra dette. Det er vanvittige store investeringer som ligger fremfor oss. Her vil modellbasert prosjektgjennomføring være en helt sentral brikke.
