Brøttet var tidlig ute med rør-i-rør utendørs

Rør i rør-produktene fra Hallingplast ble første gang tatt i bruk i forbindelse med det store Brøttet-prosjektet i Drammen i 2014, et prosjekt som ble hedret med nordisk pris av foreningen Scandinavian Society for Trenchless Technology, SSTT. Prosjektet ble karakterisert som Nordens mest innovative prosjekt i 2014, og for oss i Hallingplast var det selvfølgelig en hyggelig oppmerksomhet. 

Last ned gratis e-bok: Trykkrørsystem av polyetylen (PE)

Beboerne i 121 leiligheter oppdaget at vannledningen hadde grodd helt igjen etter 40 års bruk. Vannledningene lå på tre til fem meters dyp.  

Første gang jeg besøkte Brøttet Borettslag i Drammen ble jeg fasinert over den vakre beliggenheten. Borettlaget ligger vakkert og solrikt til i skogkanten øverst på Åssiden i Drammen, og består av rekkehus-bebyggelse. Hele området ble bygget ut med vei, vann og avløp i en samlet utførelse i perioden 1975 – 1976. 

På 1970-tallet var det vanlig å legge betongrør for spillvann og overvann, mens vannledninger normalt ble lagt som galvaniserte stålrør, og ofte ser man et dyptliggende ledningsnett med minimale adkomst-muligheter. Oppgraving av et helt boligområde ble betegnet som en dårlig løsning. I stedet ble det etablert flere kirurgiske gravehull for å bore seg inn til de enkelte boenhetene.  

Forringelse av rør  

Etter en levetid på 30 – 50 år, ser man ofte skader på betongrør som innvendig tæring, sprekkedannelser og utette skjøter. For galvaniserte vannledninger oppleves rusthull, innvendig korrosjon og knolldannelser. Dermed blir tappetrykket betydelig redusert, delvis på grunn av mindre rørdiameter og delvis på grunn av løse rustpartikler og gjentettinger. Avløpssystemet «lever sitt eget liv», ved at avløpet forsvinner, men det er mange eksempler på at spillvann lekker ut av skjøter og sprekker i rør, slik at de bidrar til nedstrøms forurensning, uten at dette merkes på terrengoverflate. 

Brøttet Borettslag engasjerte Asplan Viak i Drammen for å kartlegge situasjonen og komme med forslag til hvordan ledningsnettet kunne fornyes. På den måten ble også vi i Hallingplast involvert i dette spennende og innovative prosjektet. 

Nei til å grave opp rør 

Toril Løberg ledet borettslaget da prosjektet ble gjennomført. Hun ga ros til Asplan Viak, som gjennom et godt gjennomarbeidet forprosjekt la føringer for at borettslaget kunne spare mye penger. VA-rådgiverne kom fram til løsninger som beroliget beboerne.  

Hun fortalte at mange beboere og også styret så for seg en massiv oppgraving av det gamle ledningsnettet, med rasering av hager og veier, store lastebiler og gravemaskiner og et bomiljø som ville bli satt under et stort anleggspress. Vi skulle jo bo her midt opp i all ledningsutskifting, og gruet oss for det, fortalte hun.  

Velkommen til Hallingtreff 2019

Nye rør-produkter for bransjen 

Som en følge av utfordringene i Brøttet ble det utviklet en rekke nye produkter som vann- og avløpsbransjen i Norge nå får glede av. Det mest spektakulære var boreriggen som Båsum Boring i Krøderen utviklet.

En liten borerigg som sørger for at rørgater gjennom fjell og løsmasser når inn til de ulike boligene med et presisjonsnivå på 1-4 cm. Her ble det boret i stjerneform ut fra ei felles grop, og riggen viste seg meget effektiv.  

Hovedentreprenør for Brøttet-prosjektet var entreprenørfirmaet Kjeldaas AS, som holder til i Sande i Vestfold. Prosjektleder i Kjeldaas AS, Hendrik Panman var sammen med oss andre i prosjektet ekstra oppmerksom på at det var viktig å ivareta beboerne. Sammen påvirket vi hverdagen til mange mennesker. Derfor måtte vi være tilpasningsdyktige og spesielt entreprenøren måtte ha medarbeidere som også er villig til å påta seg ulike oppdrag i en travel hverdag. 

Dette ble et NoDig-prosjekt, med minimal graving. Noe transport av masser vil det alltid bli, men tenk deg situasjonen dersom entreprenøren skulle gravd opp hele området der en smal ringvei skal betjene 400 mennesker hver eneste dag. Situasjonen ville blitt betydelig mer utfordrende dersom det hadde blitt satset på konvensjonell graving i forbindelse med utskifting av vannrørene. 

Billigere uten graving 

I tillegg til nærmest gravefri framføring av nye vannledninger har Asplan Viak også beregnet at borettslaget har spart over 20 prosent i forhold til konvensjonell graving. I det regnestykket inngår ikke fordeler som raskere anleggstid, mindre overflate-inngrep og dermed totalt sett betydelig mindre ulemper for beboerne. 

ite som minnet om anleggsvirksomhet i Brøttet Borettslag

 

Lite som minnet om anleggsvirksomhet i Brøttet Borettslag. Oppgraving av et helt boligområde var jo galskap, og det klarte borettslagets leder Toril Løberg, og koordinator Svein Byrgin å forhindre. Foto: Odd Borgestrand

 

Prosjektet utfordret både produsenter, rådgivere og entreprenører til å tenke nytt både med tanke på metoder og produkter. Utskifting av private stikkledninger for vann ofte kan bli en kostbar affære dersom man ikke velger rett produkt og riktig metode.  

Ledningen i Brøttet ble levert med en innvendig dimensjon på 32 millimeter inne i et 50 millimeter varerør, men produseres også i dimensjonene 40/63, 50/75, 63/90.  

Som en del av Brøttet-prosjektet utviklet vi dermed et nytt rør i rør-system for utvendige vannledninger. Fordelen med dette systemet var nettopp å trekke ut rør uten oppgraving, så lenge det var uttrekkspunkt i begge ender. 

Rør på kveil 

Det nye «rør-i-rør»-systemet produseres direkte ut på kveil. Rørproduksjonen skjer etter gjeldende europeisk norm, som betegnes EN12201 for vann og avløp. Vannrørene ble levert direkte på kveil i SDR11, og besto av PE100 RC+, som har bedre egenskaper mot riper og punktlaster enn standard PE100. Varerøret ble produsert i SDR17, og besto av PE100 som ble helfarget blå for lett å kunne påvise bruksområde for røret.  

 Rør på kveil

Det nye «rør-i-rør»-systemet produseres direkte ut på kveil. Rørproduksjonen skjer etter gjeldende europeisk norm, som betegnes EN12201 for vann og avløp. Foto: Odd Borgestrand 

 

 


Varerøret beskytter medierøret mot skader, leder eventuelt lekkasjevann til
fordelingskum, beskytter mot inntrengning av hydrokarboner og forurensede masser og gjør det mulig med ledningsutskifting uten graveinngrep. For å sikre mot eventuelt lekkasjevann inne i den enkelte leilighet, ble det montert overgang fra ytterrør til innerør med en elektrosveiset trykkrørskobling. 

Les også: Rør-i-rør i kampen mot vannlekkasjer

Rør også i grøft 

Vi setter stor pris på at det nye røret har vist seg populært hos entreprenører og rørleggere. Man kan også legge røret i en konvensjonell grøft. På overflaten kan man da bygge den infrastrukturen man ønsker, så lenge det er uttrekkspunkt i begge ender. Dersom det mot formodning skjer noe underveis kan røret trekkes ut uten oppgraving. 

Lang erfaring med systematisk vannlekkasjesøking i kommuner, viser at mer enn 50 prosent av lekkasjene er orientert til det gamle anboringsklammeret eller stikkledningen.  

Anboringspunktet og traséen inn til boligen ligger ofte under en kostbar overflate, som veier, opparbeidede hager, forstøtningsmurer, trapper, under garasjer, hellelagte eller asfalterte plasser. Ved å etablere «rør-i-rør»-system fra tilknytning kommunal ledning og helt inn i kjeller, vil enhver utskifting av vannledning kunne utføres med minimale graveinngrep. 

Bli varslet om nye innlegg: Abonner på Rørbloggen Meld deg på ›