Det er viktig å bygge kompetanse på PE- rør

Generelt opplever jeg at det er lite teoretisk kunnskap man får med seg fra skoleverket om PE materialer og andre materialer som benyttes innen vann- og avløp. Heldigvis finnes det mange gode praktikere og noen få dedikerte rådgivere som i praksis driver opplæring rundt i det ganske land. PE som rørmaterial har vokst svært mye de siste årene, og med økt bruk blir det også bedre kunnskap rundt om i den enkelte kommune.

Fortsatt utvikling i materialet?

Det har vært stadig utvikling i PE-materialene, spesielt når det gjelder trykkholdfasthet og motstand mot sprekkdannelser. PE100 som betegnelse har nå levd en god stund, og det er fortsatt utvikling, som eksempelvis RC-materialer. I Hallingplast får vi iblant spørsmål om det «nye» materialet PE100RC, men dette materialet har vi allerede levert i 15 år til både gassforsyning og vannforsyning, og det er noe vi har god erfaring med over tid.

Fleksibiliteten er styrken

Produsenter bak PE-rør er enige om at fleksibiliteten er den aller viktigste styrken med dette materialet. Jeg har lyst å gi deg noen konkrete eksempler som viser hva jeg mener.

Sjøledning som bukter seg gjennom Mjøsa

Her ser du en sjøledning som bukter seg gjennom Mjøsa. Dette er et 400mm rør som senkes ned på et stort dyp, og tåler tøffe påkjenninger både under installasjon og i drift. Materialet lever med naturen, og tar ikke skade av bevegelsene. 

Du kan lese mer om Mjøsa-prosjektet her.

Rørgate på et kraftverk

På bildet over ser du en rørgate til et kraftverk på Vestlandet som transporteres opp i fjellet med en taubane. Rørgata er 200meter med en dimensjon på 630mm. Den tilpasser seg terrenget når den er ferdig lagt, samtidig som den bærer trykket av den innvendige vannsøylen. Her kan vi trygt så fast at fleksibilitet og styrke leveres i samme pakke. 

iskeoppdrettsnæringen bruker svært mye PE-materiale

Fiskeoppdrettsnæringen bruker svært mye PE-materiale, både fordi det er fleksibelt og sterkt på samme gang. Når man kjemper mot naturkreftene er det håpløst å prøve å være sterkere enn motstanderen. 

PE-rørets fleksibilitet

PE-rørets fleksibilitet er også en forutsetning i visse installasjoner, hvor røret må kunne håndteres i vanskelig terreng og trekkes inn i gamle rør eller borehull. 

Tolererer du lekkasjer i ledningsnettet?

Du vil kanskje hevde at det er merkelig at PE benyttes mest der det er de tøffeste påkjenningene, eksempelvis ved NoDig metoder og ved framføring i sjøer og innsjøer, men ikke når det er mer kontrollerte forhold.

Jeg har naturligvis ikke innsyn i alle valgene en ledningseier må ta stilling til. Det er likevel slik at vi stadig hører at «20-30% lekkasjer er bra», men hvorfor ser man ikke til de som har fått ned lekkasjeandelen og hvordan de har fått det til? Nesodden kommune er etter mitt skjønn et godt eksempel. Kommunen har fått ned lekkasjene til 15 prosent, blant annet ved bruk av helsveiste systemer i PE. FjellVAR utenfor Bergen har kommet ned i en lekkasjeprosent på seks prosent ved å arbeide målbevisst med lekkasjeproblematikken og benyttet systemer de mener er best egnet.

Designfaktor og sikkerhetsfaktor er avgjørende

Bestillerkompetanse er et stadig tilbakevendende tema når det gjelder både materialvalg og sikkerhetsfaktor. Jeg mener 1,6 er rett sikkerhetsfaktor i Norge, selv om jeg til daglig jobber mye i Sverige, der sikkerhetsfaktoren er 1,25.

I Norge er det standard å bruke faktor 1,6 så her er det innarbeidet praksis, men på rør fra Hallingplast står det to trykklasser: én ved designfaktor 1,25 og én ved designfaktor 1,6. I EN12201 står begge designfaktorer beskrevet, men c:1,25 er den vanligste rundt om i mange europeiske land. I Norge ble det valgt å benytte c: 1,6 for PE-rør. For meg fremstår det som en fornuftig avgjørelse å benytte c:1,6 i Norge på grunn av større høydeforskjeller og derfor større trykk, og større variasjoner i trykk enn man har i mange andre land. Selv om Sverige bruker faktor 1,25 har Göteborg og Stockholm valgt å benytte faktor 1,6. Det koster noe mer – men gir mer sikkerhet.

Vannledning i fjell i BrønnøysundBeskyttelseskappe er sikrer røret under installasjon ved forhold som dette, slik at levetiden på produktet starter etter at installasjonen er ferdig. Bildet er fra installasjon av en vannledning i fjell i Brønnøysund.

Hold rørene ripe- og skadefrie

Noen vil hevde at det blir ei sovepute med en ekstra sikkerhetsfaktor. Flere tenker at «det er vel ikke så farlig om rørene påføres skader, så lenge man holder seg innenfor 10 prosent?» Lindås kommune advarte mot dette da vi besøkte kommunen i fjor høst.

Jeg deler Lindås sin uro og det er viktig å ikke skape en sovepute som gjør at man begynner å håndtere rørprodukter på en lite skånsom måte. Disse rørene skal jo leve og driftes i minst 100 år. Likevel er det vanskelig å få et 100 prosent ripefritt rør når du jobber med ett mykt og fleksibelt materiale. Nettopp slike riper er en av grunnene til at vi i Hallingplast anbefaler å bruke rør produsert av PE100RC, siden det har bedre motstand mot riper og punktlaster.

Bruk rør med beskyttelseskappe om nøvendig

Det er viktig å være tidlig ute med å stille krav til entreprenørene, og følge opp dette. Blir det riper, så finnes det litt å gå på i materialet. Dette er bevist ved 3. parts studier fra blant annet gamle SP i Sverige. Skal man installere rørene på en måte som gjør at man kan forvente masse riper, så er det også ett alternativ å bruke rør med beskyttelseskappe. Det er uansett slik at med den norske designfaktoren så har man en større sikkerhet for riper enn om man hadde hatt en lavere designfaktor.

Jeg vil derfor hevde at det er fornuftig å bruke RC materiale for også å kunne utnytte stedlige masser. Både miljøet og lommeboka har godt av at man gjør minst mulig inngrep når man legger rør. Dette har vært gjort med NoDig-metoder i lang tid, så at man gjør det i åpen grøft bør også være fornuftig, etter min mening.

NoDig-metoder

Kompetansedeling på grøftekanten

Når jeg trekker fram at fleksibilitet er styrken for PE-rør er det viktig å ta med én faktor til, nemlig den praktiske kompetansen hos de som skal sveise rørene og rørdelene. Tidligere ble PE-rør, og spesielt elektromuffesveising, markedsført med at «det er så enkelt å installere at alle kan gjøre det». Vi må prøve å snu på den tankegangen, og heller tenke kvalitet. Da må vi stille helt andre krav.

Praktikerne som utfører jobben lærer ofte best på grøftekanten, og jeg tror det er viktig at vi som produsenter kommer ut på anlegg og snakker direkte med de som utfører arbeidet for å sikre at jobben gjøres på riktig måte. Vi kan ikke være alle steder, men gjøre det vi kan. Kanskje en mentor-ordning hadde vært noe for nye sveisere? På bildet over ser dere min far Steinar, som viser hvordan en anboring elektrosveises på et PE-rør på Nesodden i 1997. Han var min mentor.

Bli varslet om nye innlegg: Abonner på Rørbloggen Meld deg på ›