I løpet av de kommende ti årene planlegger Bjørnafjorden kommune å investere i nytt hovedrenseanlegg for avløp og en betydelig oppgradering av ledningsnettet.
Os kommune, som fra nyttår slår seg sammen med Fusa og blir Bjørnafjorden kommune, er i sterk vekst. I kommunedelplanen vår for perioden fram til 2027 har vi sagt at innbyggere og næringsliv i kommunen skal ha gode og trygge vann- og avløpstjenester. Det betyr at forvaltningen av ledningsnettet vårt skal være framtidsrettet og i tråd med gjeldende regelverk.
Dyrere renseanlegg enn antatt
Over en tiårsperiode står vi overfor investeringer på om lag èn milliard kroner innen vann og avløp, der investeringene i et nytt hovedrenseanlegg for avløp, OHARA, er det største enkeltprosjektet med en kostnadsramme som er steget jevnt og trutt til 470 millioner kroner. Det betyr en betydelig overskridelse i forhold til de første beregningene.
.jpg?width=600&name=DSC_1090%20(2).jpg)
Fagleder Tore Andersland er stolt over bygdebyen Os og de grep som er tatt innen vei, vann og avløp.
Vestlandet knyttes sammen
Os ønsker fortsatt å være ei bygd der den ligger sør for Bergen. Her kommer en ny firefelts E39 som vil bli lagt i tunell gjennom deler av kommunen. Dermed vil kommunikasjonene bli helt annerledes i løpet av få år. Nye Hordfast vil erstatte flere ferjeforbindelser og knytte Vestlandet tettere sammen. Reisetiden blir dramatisk redusert og Os blir et knutepunkt mellom Stavanger og Bergen. Dette har vi forberedt oss på med utvikling både av industriområder og boligområder. Innbyggertallet i kommunen kan i løpet av en 20 års periode bli nærmest fordoblet, til 40.000.
Helt konkret har vi i kommunen valgt å betale oppgraderingen av Statens veivesen sin brannvannsledning for å få reservevann fra Bergen. På den måten knytter vi oss enda tettere opp mot Bergen kommune og Bergen Vann KF. Os kommune inngikk allerede i mai 2014 avtale med Bergen Vann KF om å overta drifts- og vedlikeholdsoppgavene ved vannbehandlingsanleggene i Os. Bergen og Os har en felles målsetting om å være forbilde for beste praksis på vannforsyning i Norge.
Les også: Bransjedirektører i feles løft for vann og avløp
Trygt og godt drikkevann
Vi er til for å sikre at rent drikkevann fra vannbehandlingsanlegg kommer frem til forbrukerne. Vi vedlikeholder vannforsyningssystemet fra utløp av behandlingsanlegg og frem til forbrukere på en standard som sikrer god vannkvalitet og kontinuitet i forsyningen. Vi bruker de beste teknologiske løsninger for å sikre at vannet ikke forsvinner i lekkasje på veien fra behandlingsanlegg til forbruker. Vi jobber kontinuerlig for å forbedre kvalitet og effektivitet i vårt arbeid. Anleggene er i realiteten næringsmiddelfabrikker som produserer vann, "vårt viktigste næringsmiddel".
.jpg?width=600&name=DSC_1113%20(1).jpg)
Os Rådhus ligger midt i sentrum av bygda, og her er det åpne dører inn til både administrativ og politisk ledelse. Os er opptatt av godt samarbeid mellom offentlige og private aktører.
Annerledeskommunen
Os har på mange områder vært en annerledes- kommune også når det gjelder infrastruktur. Vi har alltid søkt samarbeidskonstellasjoner med eksterne aktører, enten det er private eller offentlige. Vi er opptatt av at alt som etableres av nytt ledningsnett skal holde i minst 100 år, og vi skal redusere etterslepet så raskt som det er praktisk mulig. Dersom vi skal sikre trygt drikkevann må vi skifte en betydelig del av eksisterende drikkevannsledning i etablerte boligområder. Vi er avhengig av et samspill med utbyggere. Vi har fokus på utbyggingsavtaler med private nettopp for å realisere denne visjonen, og hos oss har det vist seg mulig også i praksis. Så lenge kommunen har momsfritak kan det bety opp mot 25 prosent reduserte kostnader for en utbygger. Dermed er dette en vinn-vinn situasjon.
Solid reduksjon i forbruk, men rørene lekker
Da jeg tiltrådte stillingen som fagleder i prosjektavdelingen i Os kommune for fem år siden lå forbruket av vann på 622 liter pr person pr døgn. Fram til i dag har vi redusert forbruket til omtrent det halve. Dette er takket være blant annet planlagte investeringer for å oppgradere og fornye ledningsnettet. På avløpssiden har vi betydelig med betongrør av dårlig kvalitet med lekkasje i hver eneste skjøt. Det betyr både innlekking og utlekking. Vi tok et enkelt regnestykke og endte opp med at nytteverdien av renovering var betydelig. Vi kan ikke ha det slik i norske kommuner at vi bruker store ressurser på rensing av vann og overvann som ikke kommer noen til nytte.
Vann på avveie er dyrt
Prosjektavdelingen, sammen med driftsavdelingen og Bergen Vann, har virkelig kjørt ut hele «kavaleriet» og reparert et stort antall lekkasjer. Det er hovedårsaken til at vi nå er godt på vei med å ta igjen etterslepet og har et sterkt fokus på hvor vi skal sette inn støtet, enten vi skal grave eller helst benytte gravefrie metoder. Det har vært spennende å utarbeide faglig holdbare, men likevel enkle rapporter. Vi kan slå fast at vann på avveie er dyrt. Vår strategi var å kartlegge status og så legge en plan for veien videre og hvordan vi skulle komme dit. Den aller største utfordringen har vært å ha god styring på framdrift og sikre at prosjektene blir gjennomført. Da må vi være framoverlent og prosjektere skikkelig sammen med våre eksterne rådgivere. Den dagen bevilgningene er på plass kan vi bare trykke på knappen og få jobben gjort.
Fokus på effektiv drift
Bergen Vann har vært et viktig redskap for å gjøre en nødvendig jobb med vårt ledningsnett. Os kommune var i en situasjon der vi hadde dyktige operatører men hadde behov for et enda sterkere fokus på effektiv drift. Det var på bakgrunn av dette at Bergen Vann vant denne entreprisen, blant annet etter gode diskusjoner i driftsassistansen for Hordaland (DIHVA), der jeg selv hadde gleden av å være en aktør i mange år. I samarbeid med Bergen Vann har vi utvilsomt økt kompetansen og styrket beredskapen. Vi har i tillegg redusert lekkasjeprosenten fra 50 til snaue 30, og målet er selvsagt å komme ytterligere ned.
Les også: Vannbransjen inn i nytt tiår
Debatt om riktige rør-materialer
Opp gjennom årene har Os kommune benyttet en rekke ulike materialer i sitt ledningsnett. Det spenner fra grått støpejern, duktilt støpejern, ledninger med asbestsement, PVC og PE.
Da vi utarbeidet kommunedelplan for vann og avløp for fire år siden valgte vi også å revidere vår VA- norm. Vi jobbet tett med nettverket i DIHVA, og blant de 10 kommunene rundt Bergen, inklusiv Bergen som observatør i gruppen, var det tøffe diskusjoner og mange ulike meninger om materialvalg. Bergen kommune holdt fast ved at de kun ønsket å benytte duktile støpejern på sine vannledninger. Vi fikk inn en justering om at støpejern var «normalen» i første runde av revideringen i DIHVA-samarbeidet. I dag er støpejern og PE likestilt i VA-normen. Vi må se på de lokale forholdene i tillegg til at materialvalg er historisk betinget i de fleste norske kommuner.
Private utbyggere velger PE, og vi ønsker å ha kontroll på brannvannsdekningen. Det betyr at vi krever minimum dimensjon på 180 mm ved valg av PE. I forbindelse med E-39 utbyggingen har Statens veivesen som byggherre imidlertid krevd støpejern, også på pumpeledninger for spillvann i tunneler. I egenregi har vi i Os kommune i de fleste tilfeller valgt å gå for PE ut fra at vi oppnår mer fleksible løsninger på kompliserte oppdrag. Men det er også områder der vi mener støpejern er best egnet ut fra stedlige forutsetninger og masser.
Les også vær fagside: Norge er som skapt for sjøledninger
PP er enerådende på avløp
På avløpssiden har vi valgt å for PP. Det er førstevalget og i realiteten eneste materiale vi skal benytte i Os. Dette standpunktet «prediker» jeg også inn til private utbyggere, og budskapet når sakte men sikkert inn hos de fleste. Materialet er godt egnet uansett hvilken årstid prosjektet gjennomføres. Det er fleksibelt og det skal tåle å ligge ute på anleggsplasser. Det er lett å legge og i motsetning til betong kan vi legge lange strekk framfor å jobbe oss fram meter for meter. En annen fordel er at vi oppnår et enhetlig system. På overvann er det kun dobbeltveggede PE-ledninger som gjelder i vår kommune.
.jpg?width=600&name=20190814_101832%20(2).jpg)
Trygg vannleveranse er et fokusområde for Os kommune. Vann på avveie er dyrt, og kommunens strategi har vært å kartlegge status og så legge en plan for veien videre og hvordan vi skulle komme dit.
Innbyggerne må betale for V/A-investeringene
Debatten rundt materialvalg har vært sterk og til dels høylytt i norsk vannbransje. Det virker som enkelte nestorer har gjort seg opp en mening for resten av livet. Samtidig er det også et økonomisk aspekt. Selv om det er selvkostprinsippet som gjelder må kommunene vise edruelighet. Vi kan ikke skru opp gebyrene til urimelige høyder. Det er til syvende og sist innbyggerne i kommunen som uansett må betale for investeringene. Kost/nytte og levetidskostnader er også viktige parametre ved valg av ledningsmateriale, slik jeg ser det.
Selv om vi har ulike oppfatninger om materialvalg er jeg glad vi har regionale driftsassistanser som er et forum for de gode samtalene mot felles mål om å sikre norsk ledningsnett best mulig for de neste generasjonene.
