Vi må våge å prøve nytt på ledningsnettet

Vi som ledningseiere må tørre å ta utfordringer og dermed også tørre å feile. Vi lærer av våre feil, og i Bærum kommune har vi gjort flere gode erfaringer som følge av uheldige installasjoner i ledningsnettet. Feilsatsinger vil alltid skape noe støy og vi i fagmiljøet risikerer en ripe eller to i lakken. Internt er det heldigvis god takhøyde og jeg er svært opptatt av at vi skal lære av feil og fremme nye og innovative løsninger.    

Dessverre er det lite nytt innen ledningsteknologi. Det lanseres noen forbedringer på selve rørmaterialet fra de enkelte rørfabrikantene, mens etterspurte forbedringer på for eksempel anboringer ved bruk av NoDig-løsninger uteblir. NoDig -metodene blir fortsatt omtalt som nyvinninger, men nå må vi vel etter hvert erkjenne at flere av disse metodene er godt innarbeidet i markedet.

Les også Kristian Sandums innlegg om Styrt boring

Kommunene i Norge, inkludert Bærum, har gjennomført strømperenovering  på avløp i 40 år og gjennomført ulike renoveringsmetoder på vann i drøye 20 år.  Spesielt løsningene på vannledninger har vært utfordrende, fordi entreprenørmarkedet har vært preget av svært få aktører. Entreprenørene finnes innenfor segmentene styrt boring og utblokking, men med få aktører innenfor spesielle produkter som belegg,  tettilsluttende rør, strømper og fleksible foringer.

Les også: Vannbransjen inn i et nytt tiår

Stort forbedringspotensiale rundt strømper på vann 

Strømper på vann har vi lenge hatt store forventninger til, men henger likevel litt etter i utviklingen. Selv om det har blitt gjennomført ulike strømpeprosjekter i det norske markedet siden tidlig 2000-tallet, har dette produktet fortsatt et forbedringspotensiale. Spesielt kan det her trekkes fram forhold rundt anboringsproblematikk og innlekking i det eksisterende røret før installasjon. Vi har benyttet metoden ved flere anledninger og ser at bruken foreløpig er best egnet på ledninger uten anboringer. 

Utblokking som metode hvor det benyttes PE-rør, har vi gode erfaringer med. Vi håper etter hvert at anboringsproblematikken ved bruk av denne kan løses ved bruk av teknologien utviklet gjennom NoDig Challenge, slik at gravepunktene blir færre. 

På vannledninger har vi tidligere ved èn anledning benyttet fleksibel foring på en overføringsledning. Dette produktet skal vi igjen benytte på anlegg i løpet av vinteren 2019/20 og vi registrerer med glede at dette produktet nå har fått en norsk aktør i markedet som kan ta opp konkurransen med internasjonale aktører. 

Les også: Bransjedirektører i felles løft for vann og avløp

Vil lære av samarbeidsprosjekt 

Et annet spennende prosjekt som kommer til gjennomføring i høst er et samarbeidsprosjekt hvor en rekke aktører inngår. Her skal kabeletater, Statens vegvesen og  BaneNor  være med. Normalt i slike prosjekter er at Statens vegvesen ivaretar byggherrerollen, mens det spesielle her er at kommunen står som byggherre og ivaretar gjennomføringen. Prosjektet etablerer grunnleggende infrastruktur som forberedende arbeid til ny E16 og ny Ringeriksbane og vil gjennomføres i flere entrepriser. 

Prosjektet vil bestå av traseer med lengder på mer enn 10 km hvor det i tillegg til kabler, vann –og avløpsledninger, skal etableres et par trykkstasjoner. Prosjektet har en rekke utfordringer som følge av arkeologi, grunnforhold og høyt vanntrykk på deler av strekningen. På en lang strekning vil avløpsledningene i prinsippet bli bygget som trykkavløp. I tillegg vil trasèvalget medføre at vi er nødt til å gå på akkord med normale avstandskrav mellom rør og kabeletater. I prosjektet vil det dessuten bli benyttet en miks av ulike ledningsmaterialer. 

Les mer på vår fagside om PE-rør: PE-rør - det fleksible og sterke valget

Konkurranser på metodevalg  i rør-prosjekter

Jeg mener vi i Bærum har tatt et viktig grep ved å teste markedet i èn konkurranse på metodevalg i forbindelse med ledningsprosjekter på vann. Vi har foreløpig gjennomført en slik konkurranse  hvor utblokking med PE-materiale kom gunstig ut. Dette var i en konkurranse med belegg, vannstrømper og tettilsluttende rør. Ikke alle prosjekter kan gjennomføres på denne måten, men vi vil teste dette igjen så snart vi ser muligheten for en slik konkurranse i et prosjekt. Muligens bør konvensjonell graving også inngå i et slikt konsept.

Prisnivået på flere av våre NoDig prosjekter har blitt relativt høye. NoDig -entreprenørene må  derfor være bevisst på at det er en konkurranse i markedet også fra aktører som er gode på konvensjonell graving. NoDig prosjekter har en miljømessig fordel ved relativt lite graving, mindre sjenanse for omgivelsene og som regel kortere anleggstid. Selv om vi i Bærum alltid vil vurdere NoDig i våre prosjekter, er bildet mer sammensatt og vil også alltid handle mye om kostnader. 

Testrigg for avløpsstrømpe vakte oppsikt  

I 2015 bygget Bærum kommune en testrigg for praktisk utføring og kontroll av strømpe-rehabiliterte avløpsrør. Det var første gang en kommune gjennomførte tester av denne typen, og entreprenører og materialleverandører med internasjonal erfaring hevdet at prosjektet var unikt også på verdensbasis. 

Riggen ga aktuelle entreprenører en unik mulighet til å dokumentere produktenes egenskaper og sin egen dyktighet i selve utførelsen av rørfornyingen. 

Flere rådgivere og kommuner besøkte testområdet for å følge enkelte av testene. Her lærte vi som ledningseier mye, og jeg tror også det var en nyttig «eksamen» for de fem entreprenørselskapene som ble invitert til å delta.  

For oss handlet det om å sikre kvalitet når vi skal fornye avløpsnettet i egen kommune.

Deler av vårt avløpsnett er fortsatt i så dårlig forfatning at vi må holde oppe intensiviteten de nærmeste årene. Erfaringene fra testriggen ble med inn i arbeidet med revideringen av VA miljøblad 91 i 2018. 

Må separere og bygge større avløpsledninger 

De siste tre årene har vi, som følge av et regnskyll i 2016 og som ble definert som et 200 års regn, endret fokus ved at vi er blitt en kommune som i langt større grad må separere og bygge store avløpsledninger. Dette regnskyllet satte en skikkelig støkk i oss. Som følge av vedvarende regn, var grunnen allerede mettet av vann før det store regnskyllet kom med 85 mm i løpet av åtte timer. Hendelsen medførte at vi fikk tilbakemeldinger fra rundt 750 eiendommer med en eller annen form skade. Skadene er registrert inn i Gemini slik at vi kan prioritere tiltak på rett sted.

Områdene som skiller seg ut er gamle bekkelukkinger som i stor grad ligger på privat grunn og i mange tilfeller svært tett på hus. Når områdene i tillegg har navn som inneholder ord som myr og bekk, skal det ikke stor fantasi til for å skjønne at tiltakene da også er kompliserte i forhold til grunnforhold. I flere av prosjektene må grunnen først sementstabiliseres, for deretter å sikres med spunt. Slike prosjekter stiller derfor krav til gode prosjektledere som kan ivareta en god dialog med grunneiere. Det kan være svært utfordrende å fortelle en grunneier uten egne vannproblemer at vi skal grave opp hagen hans i flere måneder for at vi skal forbedre situasjonen for andre grunneiere oppstrøms i ledningsnettet. 

Les også: Nye Bjørnafjorden kommune investerer en milliard i vann og avløp

Blokking med rotasjonskontroll

Vi har testet NoDig-markedet med utblokking fra en ledning til to eller flere nye. På vann har vi gode erfaringer der vi på mange anlegg har dratt med oss flere stikkledninger. Vi har også testet utblokking med litt større ledninger med og uten rotasjonskontroll. Vår prosjektorganisasjon har gjennomført konkurransene slik at markedet har kommet fram med nye, innovative løsninger. Kun norske entreprenører har gitt inn tilbud på disse konkurransene, noe som også beviser at norske entreprenører ønsker å tenke nytt, kreativt og ser muligheter og ikke bare begrensninger. 

De tre prosjektene vi har gjennomført så langt kan sies å ha vært vellykket. Det største prosjektet blokket ut en 230 mm betongledning til en 200 mm og en 355 mm. Metoden med blokking med flere ledninger må utvikles videre, og vi deler gjerne våre erfaringer med andre kommuner. Jeg har en drøm om at vi en dag kan blokke de riktig store dimensjonene, som for eksempel fra 600 mm og opp mot 2 x 800 mm. Utfordringen for mange kommuner er jo at vi strever med mange og tunge AF-ledninger i bekkedrag, som igjen ligger tett inntil bebyggelsen. Her er det et stort behov for gravefrie løsninger.

Mer innovasjon på nytt senter?  

I kommunen har vi alltid vært åpne for at nye aktører skal få teste sine produkter. Noen ganger har dette gått skikkelig skeis, men de aller fleste gangene har dette vært vellykket. 

Vi håper nå at etableringen av det nasjonale senteret for vanninfrastruktur på Ås vil gi et løft innen teknologiutvikling og at de vil ivareta rollen som testsenter. Videre håper jeg at alle nye produkter som lanseres i markedet gjennomgår en slags kvalitetskontroll i regi av testsenteret, eventuelt av Norsk Vann fram til senteret er etablert, før de lanseres på markedet. På den måten kan kommunene sikres et enklere og sikrere materialvalg og samtidig være trygge på at produktene tilfredsstiller myndighetskravene. 

Må ruste oss for klimaendringene 

Med klimaendringer møter vi store utfordringer innen vann- og avløp og mange kommuner er nok ikke godt nok rustet til å møte disse utfordringene. Det er derfor viktig at vi deler den kompetansen vi har i dag, og samtidig går sammen for å søke nye løsninger. I den forbindelse har jeg lyst å trekke fram at Norsk Vann i dag har gitt ut en rekke rapporter som er forfattet av svært kompetent personell i bransjen. Flere av disse rapportene kan med fordel benyttes som oppslagsverk både innenfor prosjektmetodikk, VA-teknologi, overvann, bruk av NoDig som løsninger eller, dersom man er i tvil, om materialvalg i sitt prosjekt. 

Vanntilknytninger i kum   

Dette er et tema jeg vil ta med til slutt, for det er en framtidsrettet løsning og som nå benyttes i mange kommuner. I Bærum kommune har vi beskrevet vanntilknytning i kum i VA-normen og dette er innført som hovedregel på nyanlegg. Det legges da et rør i rør-system ut av veigrunn og vi prøver i størst mulig grad å gjennomføre dette prinsippet også ved rehabilitering på eksisterende ledninger.  Systemet innebærer at vi må tillate private rørleggere å gå ned i den kommunale kummen i forbindelse med utbedringer av private stikkledninger. 

Vi har også erfart at det i rehabiliteringsprosjekter, som er gjennomført for 10 til 20 år siden, er benyttet gjengeforbindelser på stikkledninger med en utførelse som har medført mange unødige lekkasjer. Der er litt forstemmende å måtte grave opp disse punktene etter så kort tid når utgangspunktet var å forlenge levetiden på anlegget.

Derfor har vi de siste årene i  vår VA-norm beskrevet at alle tilknytninger skal utføres som gjengefrie løsninger. Håpet er selvsagt at arbeidsinnsatsen og utførelse blir enklere å gjennomføre og antall feil dermed blir redusert.

For mer utfyllende informasjon, blant annet om materialvalg, må du gjerne gå inn på Bærum kommunes VA-norm. Den finner du her.