Rørinspektør Roger Iversen under Hallingtreff 2019


Det er viktig at de 
som jobber i grøfta tør å si fra. Rørinspektøren Roger Iversen fra Harstad er en aktiv person som jeg har møtt ved en rekke anledninger på kurs og konferanser. Sist jeg møtte ham var på Hallingtreff 2019 der han stilte opp i kjeledress for å understreke at meldingene han formidlet kom fra «grøftefolket».  

Roger Iversen vil gjerne at flere innen vann og avløp bruker kjeledress på jobb, og at kontorfolket blir flinkere til å komme seg på anlegg. Dette er noe jeg støtter ham 100 % i. Delegasjoner i lakksko, ny refleks-vest og blå hjelm merket med «besøkende» er ikke noe vakkert syn etter Iversens mening 

Mission impossible med ubrukelige byggeskisser 

-Det er grøftefolket som realiserer prosjektlederne og byggherrenes visjoner. Vi får ofte ubrukelige skisser. Det materiellet vi får er tilnærmet «mission impossible», men vi løser likevel oppgaven, var Roger Iversens hovedbudskap. Med en framtoning som kunne minne om nordnorske Oluf, men med et viktig budskap om å snakke med hverandre på et språk som man forstår enten man er i grøft eller på et høyt nivå i en organisasjon. 

Jeg støtter Iversen når han så tydelig signaliserer at de som utfører de praktiske oppgavene ute på anlegg skal stå opp og si ifra når man oppdager feil og mangler ved et VA-anlegg. Det kan i mange tilfeller være en byrde. Det kan være seg unge, nye rørleggere eller anleggsledere som er satt til for store oppgaver langt over kunnskap og erfaringDet kan også være formenn som sliter med uerfarne folk og vanskelige arbeidsforhold.  

 

Ikke alltid tid til å gå tjenestevei 

Å stå opp og si ifra til en sterk prosjektledelse som kjenner kontrakter, avtaler, økonomi og jus kan få mange til å holde kjeft og krype enda lengre ned i grøfta, hevder Roger Iversen. Det er ikke alltid grøftefolket har tid og mulighet til å gå tjenesteveien.  

Jeg lyttet med stor interesse til Roger Iversen, som hjemme i Harstad går under navnet «Roger Rør». Han mener det er bedre å si ifra èn gang for mye enn èn gang for lite, rett og slett fordi konsekvensene kan bli store om man lar det skure og gå. Hans bestemte mening er at om et anlegg leveres så og si feilfritt og det eneste som gikk galt var at en eller annen ble litt fornærma - ja, da har de gjort det svært så bra. 

Som totalleverandør av rør og rørdeler skulle vi gjerne hatt Roger Rør-folk over hele landet. Dette er rørleggere som setter sin ære i å gjøre det riktig med en gang. De kan spare byggherren for både tid og penger. Derfor er det viktig å ta vare på de som gjør jobben, som tar ansvar og som tør å si fra. 

Les også: Bransjedirektører i felles løft for vann og avløp

Flinke folk i alle ledd gjør også feil 

I Norge er vi så heldige å ha fantastiske flinke folk i alle ledd, fra den første tanke til ferdig levert anlegg. Dyktige ingeniører, håndverkere av alle slag, maskinkjørere, transportører og kontrollører. Vi har flinke studenter på full fart opp og frem. Vi har produsenter som leverer ypperste kvalitet av materiell og utstyr.  Så, hvorfor går det ofte galt og hvorfor gjøres det feil - i alle ledd, undret rørinspektøren fra Harstad. 

For det første er vi bare mennesker og mennesker gjør feil. Det kan gjøres feil i prosjektering som igjen leder til feil i utførelse. Noen ganger handler det om tidspress, logistikk, mannskap, maskiner, revisjoner av beskrivelser og mulig uklar anleggs-ledelse.  Godt utført arbeid tar tid. Bygg mindre og bygg bedre og betal det som godt utført arbeid koster, var Iversens enkle anbefaling.  

Store avstander mellom de ansvarlige 

Saken og selve kjernen er etter hans syn at det er altfor stor avstand mellom prosjekterende, byggherre og utførende. De snakker ikke samme språk og kjenner i for liten grad til hverandres utfordringer. Det er med andre ord behov for større tverrfaglig forståelse. Han mener det er VA-grøftefolket som redder anlegg etter anlegg mot alle odds. Det er VA-grøftefolket som gjør visjoner og drømmer om til virkelighet. Grøftefolket sloss ofte mot svakt tegnings-materiell, dårlige beskrivelser, vind, regn, snø, frost og varme, topografi og geografi. Likevel løser de oppgavene. Jeg mener Roger Iversen formidlet et viktig budskap om å lære hverandre til å snakke et felles stammespråk innen norsk vannbransje. Han har helt rett i at det er behov for en større tverrfaglig forståelse. 

Les også: Vannbransjen inn i et nytt tiår

Støtte fra Rørinspeksjon Norge 

Det understreker også styremedlem i Rørinspeksjon Norge og overingeniør i Vann- og avløp plan i Bærum kommune, Reidar Kveine. Han har påtatt seg oppgaven med å koordinere arbeidet for å få fram et nytt VA/Miljøblad som oppsummerer alt som er viktig for å sikre god etablering og drift av et ledningsnett, inkludert kummene. Kummene er viktig i denne sammenheng, nettopp fordi det er her operatørene har sine tilgangspunkter til nettet. 

Det er betydelig frustrasjon blant mange av RINs medlemmer over at ledningsanlegg som bygges for en levetid på 100 år prosjekteres og bygges på en slik måte at det er vanskelig å gjennomføre gode kontroller av nyanlegg. I mange tilfeller viser det seg også vanskelig å drifte anleggene på en god måte. 

Felles for alle operatører i Rørinspeksjon Norge er at de ønsker et velfungerende ledningsnett. Dette er medarbeidere som er genuint opptatt av sine ulike fag, men som hver eneste dag møter utfordringer på grunn av feil i prosjektering og utførelse av anlegg. 

Mangel på kunnskap om rør og installasjon

Kveine mener mangel på kunnskap er årsaken til utfordringene. Tilbakemeldingene fra RINs ulike fagmiljøer, enten det handler om spyling eller rørinspeksjon, lekkasjekontroll og trasèsøk eller desinfisering og tetthetsprøving er krystallklare. 

De mener det er for lite kunnskap både hos bestillere og rådgivere. Alt for mange rådgivere og bestillere sitter inne på sine kontorer i stedet for å være ute og snakke med driftspersonell. Kompetanseoverføringen fra driftspersonell til konsulenter og administrative ledere i egen organisasjon er nærmest fraværende. Dermed blir driftspersonell i liten grad også tatt med på råd i tidlig fase av nyanlegg, mener Kveine, som selv er åpen på at han burde vært mer ute i felt. Der har vi felles oppfatning! 

 Gratis e-bok: Trykkrørsystem av polyetylen (PE) Last ned nå ›